Midt i den sørlandske sommeridyllen i Kragerø fant jeg nylig det jeg lette etter: Den sterke og direkte koblingen mellom denne vakre kystbyen ved Skagerrak og det jeg kaller mitt andre fedreland, Armenia.
Her, like foran Bjørngården – dagens Kragerø rådhus – står et særpreget minnesmerke over en av Norges største humanitære helter: Bodil Biørn. Navnet hennes er et jeg har møtt på og hørt om en rekke ganger i løpet av mine mange reiser til Armenia.

Et urokkelig mot i historiens mørke
Bodil Biørn (1871–1960) utdannet seg opprinnelig til sykepleier og dro ut som misjonær til Det osmanske rike i 1905. Der ble hun øyenvitne til det armenske folkemordet i 1915. Istedenfor å søke trygghet og rømme hjem, utviste hun et ufattelig mot. Hun behandlet syke, drev barnehjem og reddet hundrevis av foreldreløse barn fra den visse død.

Midt i grusomhetene dokumenterte hun tragedien systematisk i sine dagbøker og gjennom kameralinsen. Fotoarkivet hennes utgjør i dag uvurderlige historiske bevis. Hun tok også medmenneskeligheten et skritt videre da hun selv adopterte en liten armensk gutt og tok ham med hjem til Norge.

Hedret i Jerevan
Når man besøker det nasjonale folkemordmuseet i Armenia sine lokaler i Jerevan, er det både imponerende og sterkt å se Bodil Biørn hedret. Hun er en av kun to nordmenn – ved siden av Fridtjof Nansen – som gis en så fremtredende plass for sin heltemodige innsats for det armenske folk. I 2021 utga også Armenia et eget frimerke til minne om henne.

Levende bånd mellom to verdener
Kragerø har forvaltet denne arven videre. Byen er i dag vennskapsby med Gyumri i Armenia – nettopp stedet hvor Bodil Biørn etablerte barnehjemmet Lusaghbyur for overlevende barn på 1920-tallet.
Selve minnesteinen foran Kragerø rådhus bærer også på en helt spesiell historie. Stenen er hentet fra Aleppo i Syria, og ble i sin tid skjenket til kommunen i dyp takknemlighet fra armenske overlevende.
For den som ønsker å fordype seg videre i historien om Bodil Biørn, anbefales boken En norsk filantrop av forfatter og historieprofessor Inger Marie Okkenhaug. Der får man hele den komplette fortellingen om den modige kvinnen fra Kragerø som utrettet det utrolige i en av historiens mørkeste timer.





Legg igjen en kommentar