Hvor Sørlandet møter Armenia: En historie fra Kragerø

Midt i den sørlandske sommeridyllen i Kragerø fant jeg nylig det jeg lette etter: Den sterke og direkte koblingen mellom denne vakre kystbyen ved Skagerrak og det jeg kaller mitt andre fedreland, Armenia.

Her, like foran Bjørngården – dagens Kragerø rådhus – står et særpreget minnesmerke over en av Norges største humanitære helter: Bodil Biørn. Navnet hennes er et jeg har møtt på og hørt om en rekke ganger i løpet av mine mange reiser til Armenia.

Fra folkemordmuseet i Jerevan. Anslagsvis 1,5 millioner armenere døde da tyrkerne satte i gang forfølgelsen av dem for mer enn 100 år siden, en skamplett i menneskehistorien. En av mange.

Et urokkelig mot i historiens mørke

Bodil Biørn (1871–1960) utdannet seg opprinnelig til sykepleier og dro ut som misjonær til Det osmanske rike i 1905. Der ble hun øyenvitne til det armenske folkemordet i 1915. Istedenfor å søke trygghet og rømme hjem, utviste hun et ufattelig mot. Hun behandlet syke, drev barnehjem og reddet hundrevis av foreldreløse barn fra den visse død.

Minnesteinen i ble i 2004 gitt til Kragerø kommune av en gruppe armenere, i samarbeid med Bodil Biørn sønnesønn Jussi Flemming Biørn. Selve steinen kommer fra Aleppo i dagens Syria.

Midt i grusomhetene dokumenterte hun tragedien systematisk i sine dagbøker og gjennom kameralinsen. Fotoarkivet hennes utgjør i dag uvurderlige historiske bevis. Hun tok også medmenneskeligheten et skritt videre da hun selv adopterte en liten armensk gutt og tok ham med hjem til Norge.

Vi møtte delegasjonen fra Kragerø i Jerevan i 2022. De fire som sitter på høyre side av bordet, blant dem ordfører Grunde Wegar Knudsen og kommunedirektør Dag Willien Eriksen. Med rød caps i midte, Jussi Flemming Biørn, barnebarn til Bodil Biørn.

Hedret i Jerevan

Når man besøker det nasjonale folkemordmuseet i Armenia sine lokaler i Jerevan, er det både imponerende og sterkt å se Bodil Biørn hedret. Hun er en av kun to nordmenn – ved siden av Fridtjof Nansen – som gis en så fremtredende plass for sin heltemodige innsats for det armenske folk. I 2021 utga også Armenia et eget frimerke til minne om henne.

Fra folkemordmuseet i Jerevan, hvor Bodil Biørn er en av to nordmenn som trekkes fram. Det er kvinnen fra Kragerø og Fridtjof Nansen.

Levende bånd mellom to verdener

Kragerø har forvaltet denne arven videre. Byen er i dag vennskapsby med Gyumri i Armenia – nettopp stedet hvor Bodil Biørn etablerte barnehjemmet Lusaghbyur for overlevende barn på 1920-tallet.

Selve minnesteinen foran Kragerø rådhus bærer også på en helt spesiell historie. Stenen er hentet fra Aleppo i Syria, og ble i sin tid skjenket til kommunen i dyp takknemlighet fra armenske overlevende.

For den som ønsker å fordype seg videre i historien om Bodil Biørn, anbefales boken En norsk filantrop av forfatter og historieprofessor Inger Marie Okkenhaug. Der får man hele den komplette fortellingen om den modige kvinnen fra Kragerø som utrettet det utrolige i en av historiens mørkeste timer.

For armenerne betyr minnestedet i Jerevan veldig mye. Her fra markeringen av årsdagen for folkemordet i 2022.

Legg igjen en kommentar

Search