Vi kom hit for å bo noen dager hos familien til Ehsonbek fra Levanger. Nå bor vi i landsbyen Bogiston ved Isfara, bare noen kilometer fra Kirgisistan og med Usbekistan oppe i fjellene. Allerede etter det første døgnet skjønner vi at dette besøket kommer til å bli noe av det viktigste på hele reisen.
Det var fortsatt svalt da Sodikbek og jeg gikk ut tidlig i morges.
Han er faren til Ehsonbek og mannen i huset vi bor i. En blid og spontan kar som det er lett å bli glad i.

Vi har ikke noe felles språk.
Sodikbek snakker ikke norsk eller engelsk. Jeg snakker ikke tadsjikisk. Likevel gikk praten overraskende bra. Litt med hender og armer, litt med ansiktsuttrykk – og resten på det vi får kalle naturspråket.
Han viste meg skolen, fotballbanen, butikken, grønnsakshagene og naboene. Pekte på husene og fortalte hvordan folk lever her.
Jeg forsto nok langt fra alt.
Men jeg forsto mer enn nok.

Hjemme hos familien
Vi er her fordi Ehsonbek, som til vanlig bor i Levanger, har invitert oss hjem til familien sin.
Her bor foreldrene hans, Sodikbek og Nisohon. De har åpnet huset for oss, og vi har blitt tatt imot med en gjestfrihet som det er vanskelig å finne gode ord for.
Mat kommer på bordet. Folk kommer innom. Det spørres, forklares og oversettes. Vi blir tatt med rundt og inkludert i det som skjer.
Det føles ikke som om vi har kommet til et overnattingssted.
Vi har kommet hjem til noen.

Midt i grenselandet
Bogiston har rundt 2000 innbyggere og om lag 400 husstander. Landsbyen ligger helt ute i grenselandet.
Kirgisistan er bare noen kilometer unna. Oppe i fjellene i nord går grensen mot Usbekistan.
På kartet ser det nesten ut som om landsbyen er klemt inn mellom tre land.

Det er ikke bare geografi. Dette er et område der grensene gjennom mange år har skapt problemer. Veier, jordbruksområder, vann og landsbyer ligger tett på hverandre. Flere ganger har det vært alvorlige sammenstøt mellom Tadsjikistan og Kirgisistan.
I mars 2025 undertegnet landene en avtale om hele grensen. Det betyr at vi nå besøker et område som nylig har gått fra konflikt til et mer forsiktig håp om samarbeid.
Men når man går gjennom Bogiston en tidlig morgen med Sodikbek, er det ikke statsgrenser man først legger merke til.
Det er grønnsakene. Skolen. Fotballbanen. Folk som hilser.
Og en mann som stolt viser en gjest fra Norge rundt i landsbyen sin.

Aprikosbyen Isfara
Det er vanskelig å snakke om Isfara uten å nevne aprikosen.
I området lever svært mange av å dyrke, foredle eller selge aprikoser. Frukten er ikke bare noe som ligger i store hauger på markedet. Den er arbeid, inntekt og en del av identiteten til hele området.
Det ser vi også rundt oss. Hager, frukttrær og små jordlapper ligger tett mellom husene.
Landsbyen skal også være i vekst. Folk forteller at noen som tidligere har flyttet ut, nå kommer tilbake.
Fakta om Isfara
- Land: Tadsjikistan
- Region: Sughd, nord i landet
- Beliggenhet: I Ferganadalen, nær grensene til Kirgisistan og Usbekistan
- Folketall: Rundt 74 000 i selve byen; det administrative Isfara-området har langt flere innbyggere
- Høyde over havet: Omtrent 860 meter
- Kjent for: Aprikoser, fruktdyrking og et grønt jordbrukslandskap
- Historie: Byen er omtalt i kilder fra middelalderen og lå langs handelsrutene gjennom Ferganadalen
- Grenseregion: Området har vært preget av strid om grenseforløp, vann og beite mellom Tadsjikistan og Kirgisistan
- Særtrekk: Isfara ligger i et av Sentral-Asias mest sammensatte grenseområder, der land, landsbyer og veier ligger tett sammen
Mer enn vi kunne ha bestilt oss til
Vi reiste til Sentral-Asia fordi vi ville mer enn å se de store byene og monumentene.
Samarkand var storslått. Men her får vi noe helt annet.
Vi får være gjester.
Vi får sitte rundt samme bord, møte familie og naboer og prøve å forstå hvordan livet leves her. Vi får stille spørsmål – og forsøke å skjønne svarene, selv når språket kommer til kort.
Ehsonbek har gitt oss adgang til noe vi aldri kunne ha bestilt oss til.
Og vi har fortsatt flere dager igjen.

Fakta om Tadsjikistan
- Offisielt navn: Republikken Tadsjikistan
- Hovedstad: Dusjanbe
- Folketall: Omtrent 10,7 millioner innbyggere ved inngangen til 2026
- Areal: Omtrent 143 100 kvadratkilometer
- President: Emomali Rahmon
- Offisielt språk: Tadsjikisk. Russisk brukes som fellesspråk mellom folkegrupper
- Valuta: Tadsjikisk somoni (TJS). Én somoni er omtrent én norsk krone.
- Religion: Flertallet er sunnimuslimer. Pamir-området har også en betydelig ismailittisk befolkning
- Selvstendighet: 1991, etter Sovjetunionens sammenbrudd
- Geografi: Et svært fjellrikt land som grenser til Usbekistan, Kirgisistan, Kina og Afghanistan
- Særtrekk: Pamirfjellene dekker store deler av øst, og mer enn 90 prosent av landet består av fjell
- Historisk bakgrunn: Landet ble rammet av borgerkrig fra 1992 til 1997 etter selvstendigheten



Legg igjen en kommentar