Lori – der landskapet får en stemme

I landsbyene nord i Armenia vokste to av landets viktigste forfattere opp. Her blir det lettere å forstå hvor tekstene deres kom fra.

De siste dagene har vi reist utenfor allfarvei i Lori, nord i Armenia. Her vokste Hovhannes Tumanyan og Hrant Matevosyan opp.

Tumanyan er Armenias nasjonalpoet. Han ga form til landets eventyr og felles minne. Matevosyan kom hundre år senere og skrev mer lavmælt om livet på landsbygda.

To ulike stemmer, men med røtter i det samme landskapet.

Det gjør inntrykk å stå her selv. Ekstra sterkt blir det når David Matevosyan, Hrants sønn, viser oss rundt. Da får fortellingene både ansikt og retning.

Kontrasten til Jerevan er stor. Her er færre mennesker, mer stillhet og en annen rytme.

Kanskje er det nettopp dette de to forfatterne fanget: Hvordan man kan vokse opp på et lite sted og likevel se noe stort.

Denne delen av Armenia har jeg ikke opplevd slik før.

Den blir sittende.

Å bli tatt imot av David Matevosyan (nr. tre fra venstre) ga historiene om faren hans, Hrant, et helt nytt liv. Samtaler som stikker dypere enn bare det man leser i bøker.
Selvfølgelig ble det også stemning rundt et bord i Ahnidzor.
Side om side med en av de største. Fridtjof Nansen har en helt egen plass i armenernes hjerter, og statuen her i Spitak minner oss om det dype båndet mellom våre to land. Nansen har en helt unik status i Armenia, ikke bare på grunn av sykehuset som bærer hans navn, men ikke minst for sitt enorme humanitære arbeid for det armenske folket.
Her vokste forfatteren opp. David forteller om huset som hans bestefar bygde for hundre år siden.

Legg inn en kommentar

Search

Oppdag mer fra underveis

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese