Hege og jeg hadde planlagt en ferie i ferien. Men etter det omstridte valget i Tanzania måtte vi raskt finne et annet reisemål.

Fly og hotell på Zanzibar var bestilt. Visum var ordnet. Alt var klart.

Så brøt det ut voldelige opptøyer etter valget i Tanzania. Norske myndigheter frarådet alle reiser som ikke var strengt nødvendige til landet.

Dermed måtte vi kaste om på planene.

To uker senere landet vi i stedet på Seychellene, langt ute i Indiahavet. Vi sjekket inn på Forest Lodge Guest House på Mahé, den største og mest folkerike av landets 115 øyer.

Her skulle vi tilbringe en uke før turen gikk tilbake til Uganda.

Seychellene har litt over 120 000 innbyggere og Afrikas høyeste inntekt per innbygger. Landet lever i stor grad av turisme og fiske.

Men det var først og fremst naturen som møtte oss: grønne åser, hvite strender, store granittblokker og et turkist hav.

Øyene var ubebodde før europeerne slo seg ned her. Først kom franskmennene. Senere tok britene over. Seychellene ble en selvstendig republikk i 1976.

Historien har satt tydelige spor. Folk har røtter i Afrika, Europa og Asia. Engelsk, fransk og seychellisk kreol glir over i hverandre. Det samme gjør smakene, musikken og kulturene.

Vi merket raskt at det ikke ble så galt at Zanzibar gikk fløyten.

Seychellene var et svært godt alternativ.

Og dersom savnet etter Zanzibar blir for stort, får vi heller ta en erstatningstur til Flatanger når vi kommer hjem.