På plass i Uganda: Slik har vi det på den skjulte perlen ved Victoriasjøen

SKREVET AV

Middagen er servert av den nye kokken. Alle rundt bordet var svært fornøyd med det de fikk servert.

Da er vi endelig på plass hos Hans og Sheila på Venna Haven Farm. Stedet er en skjult perle i landsbyen Buyege, rett utenfor Entebbe ved Victoriasjøen.

Siden de kjøpte denne 200 mål store eiendommen for mer enn 20 år siden har de lagt ned en formidabel innsats. Denhar blitt forvandlet til en prakteiendom, komplett med sjarmerende hus, et imponerende hageanlegg, frodige grønnsakshager, samt kyr som leverer melk og en fiskefarm.

Deler av farmen ligger i et sumpområde der vann fra den enorme Victoriasjøen trekker inn. Her har Hans fått gravet ut dammer der han oppdretter catfish og tilapia. Her har han tatt med meg og Hege på en omvisning.,

Dagen i dag har vi tilbragt dagen med å utforske nærområdet, inkludert en vandring rundt i Buyege og en omvisning på selve farmen. Vi er i ferd med bli kjent med og huske navnene på de ni ansatte som arbeider og bor her på farmen. I tillegg har vi møtt og utvekslet hilsener med naboer og lokale som har stukket innom farmen – alle utrolig vennlige og imøtekommende.

Vi kom til flyplassen i Entebbe lørdag formiddag. For å komme oss over sundet til farmen fikk vi skyss med denne båten. Vi kunne tatt ferja også, men dette var mer spennende.

Jeg føler at folk her jevnt over er det. De er lett å komme i kontakt med, stolt over plassen de bor på og virker også interessert i hva vi har her å gjøre. Og hva er egentlig det?

Saken har seg slik at Hans og Sheila, som er Heges onkel og tante, ønsker å utvikle Venna til et turistanlegg. Allerede har de 12 sengeplasser, rom med gode senger og bad, for utleie. De har kjøkken med egen kokk og annet personale.

Farmen har et flott hageanlegg. Et flott hovedbygg og vakre omgivelser.

Farmen er under stadig utvikling og kan ha et stort potensial innenfor reiseliv og opplevelse. Vår oppgave er å se om vi kan bidra med å hjelpe til med å trekke norske turister hit til farmen for å bruke den som base og utgangspunkt for en skikkelig ferieopplevelse i Uganda.

Les mer: Bli med til Uganda?

Allerede i midten av februar kommer den første gruppen med besøkende. Folk som har meldt seg etter at vi annonserte en testtur hit på Facebook. Ti trøndere som gjerne ønsket å bli med oss hit på det som blir en litt uformell tur i 14 dager i februar. Blir den vellykket er det ikke utelukket at det blir flere turer de neste årene.

På tur fra Entebbe til farmen.

Programmet som så langt er lagt opp inneholder både safari i nasjonalpark og elvetur på Nilen. Samt en rekke attraksjoner som vi kan nå innenfor rimelig tid med utgangspunkt i farmen. Her blir det nærkontakt med ville dyr som løver og leoparder, flotte naturopplevelser og ikke minst gode møter med folk i lokalsamfunnet her i landsbyen Buyege.

Middagen er servert. Kokkens første oppgave på farmen.

Nå er klokka 18.45 på en fredelig søndag kveld begynner det å mørkne. Her på Ekvator-linjen er dagen nøyaktig like lang som natten. Vi sitter på terrassen og roer ned før middagen blir servert. En ny kokk ankom i dag, og han har fått frie tøyler til kveldens middag. Vi er spente på kveldens måltid, men er også trygg på at kokken vil gjøre sitt for å imponere oss.

Hans trengte nye arbeidsklær. Det var et godt utvalg å velge i på gata i Entebbe.

Les også: Mitt møte med klagemuren – et absurd teater der «noen andre» alltid er svaret, men aldri løsningen


  1.  avatar
    Anonym

    Så spennende! Jeg satt en gang utafor et flott gammelt hotell (engelsk, tror jeg) ved Victoriasjøen og nøt tilværelsen med en kopp te. Der var det skikkelig spesielt og nydelig💥

    Dette må jo være rett i nærheten av denne farmen, for vi var nært til Entebbe flyplassen.

    Liker

    1. Roger Rein avatar

      Farmen ligger 11 km fra ferjeleiet på vestsiden for Entebbe. Med båt og bil tar det fort 45-60 minutter til sentrum i Entebbe.

      Liker

2 responses to “På plass i Uganda: Slik har vi det på den skjulte perlen ved Victoriasjøen”

Legg igjen et svar til Roger Rein Avbryt svar