Det er til å grine av, men jeg kan ikke annet enn å trekke på skuldrene og le (av meg selv)…

I skrivende stund skulle jeg egentlig ha sittet på flyet til Istanbul, underveis til Entebbe-flyplassen i Uganda.

Det ble ikke Uganda denne gangen. Istedenfor sitter jeg utenfor gate A10 på Gardermoen og venter på flyet tilbake til Værnes. Sånn kan det gå når man ikke sjekker ut alle alternativer før reisen begynner.

Historien er egentlig til å grine av. Men etter å ha fått summet meg velger jeg å le av hele greia og se på det som lærdom og en god historie.

Det var ikke sånne regler i 2012

Hvis du orker å lese videre får du forklart hvorfor det gikk galt, og hvorfor en ulykke sjelden kommer alene.

Årsaken til at det ikke ble noen Afrika-tur er helt og holdent min egen feil. Jeg dobbeltsjekket ikke da jeg for litt over en uke siden droppet å søke e-visum til Uganda. Jeg tok det for gitt at jeg kunne gjøre som sist og kjøpe mitt visum ved ankomst Entebbe. Det burde jeg ikke ha gjort. Det er tolv år siden forrige gang jeg var i det afrikanske landet. Ting har forandret seg siden 2012.

Jeg fikk rett og slett ikke sjekket inn på Gardermoen. Uten turistvisum var det bare å snu i skranken. Reiselysten som jeg var prøvde jeg meg på en liten vri. Hva om jeg hoppet av flyet i Istanbul og tok opphold der de neste dagene? Nei, det gikk ikke det heller. Billetten jeg hadde kjøpt var til Uganda. Det var ikke mulig å hoppe av midtveis.

Jeg fikk flere forhåndsvarsler om at ting ikke var på stell

At ting ikke var helt på stell kunne jeg ha forstått før. Det kom et forvarsel allerede på fredag, da jeg etter å ha ankommet Oslo fikk melding om at toalettveska med malariatablettene var gjenglemt hjemme.

Et nytt varsel fikk jeg da jeg sovnet av på lørdag morgen og ikke rakk toget fra Asker til Gardermoen. Det ble en hektisk start på dagen, men jeg rakk fram i tide da jeg fikk tilbud om bilskyss til flyplassen.

Rett etterpå ble det bråstopp i innskjekkingen til Turkish Airlanes. Uten visum ingen flytur. Å argumentere gikk ikke, og å skaffe visum på så kort tid var en umulighet.

Slukøret vendte jeg nesa hjemover til Trøndelag. Det var bare å bestille flybillett via appen til SAS.

Torp er også Oslo, selv om det ligger ved Sandefjord

Det gikk greit det, trodde jeg. Jeg brukte noen av mine bonuspoeng og måtte bare punge ut med 250 kroner i avgifter for flyturen fra Oslo, via Bergen til Trondheim.

Omvegen via Bergen var litt ulogisk, og svaret fikk jeg da jeg sjekket billetten tilsendt på e-post. Turen startet på Torp flyplass, ved Sandefjord, men også registrert som en av flyplassene i Oslo.

Ikke noe er så galt at det ikke er godt for noe!

Nå sto jeg der plutselig med to billetter som var ubrukbare. Turen gikk til informasjonsskranken til SAS. Joda de kunne hjelpe meg. Først fikk jeg kansellert turen fra Torp, etterpå fikk jeg kjøpt en billett med første fly til Værnes.

Prisen ble litt mer enn 250 kroner. Den kom seg på 3309 kroner, omtrent halvparten av flybilletten tur/retur Uganda. Jeg trakk kortet og gjorde meg klar for å vende snuten hjemover til Trøndelag.

Les også: Bli med til Uganda

Om jeg har lært av dagen i dag? Det håper jeg da inderlig. Jeg har nye billetter til Entebbe den 17. januar 2024. I god tid før avreise skal jeg sørge for å fylle ut den nødvendige informasjonen for ugandiske myndigheter, betale avgiften og sende inn visumsøknaden. Med visum på plass skal ingen kunne stoppe meg allerede ved innsjekkingsskranken.

Dessuten; Da den ene ulykken tok den andre så burde jeg har forstått at de måtte ende slik. Det gikk som det måtte gå, og istedenfor å sitte på flyet til Afrika kan jeg i kveld benke meg til i en nedlagt vaskerihall i Levanger og nyte en konsert med det lokale kammerkoret.

Ikke noe er så galt at det ikke er godt for noe!