NORSKE SPOR I TBILISI – HER BLE DEN NORSKE FORFATTEREN SKUTT OG DREPT

Sammen med Elisabeth står jeg utenfor et vakkert, gammelt murhus i Atoneli-gaten i Tbilisi. Det er hun som har tatt meg hit, for å vise meg et mørkt og uvanlig norsk minne fra denne byen. En hendelse Ketil Bjørnstad har skrevet bok om, og som mange kanskje kjenner til – men langt fra alle, det er jeg ganske sikker på.

En minneplate på veggen forteller at det var her, i det som i 1901 var Grand Hotel, at Dagny Juel ble skutt og drept av polakken og rikmannssønnen Władysław Emeryk. Hun ble nesten 34 år gammel.

En av de første gangene jeg hørte om Dagny Juel og hennes skjebne var – av alle steder – på Shetland, i fjor vår. Det kommer jeg tilbake til. Her i Tbilisi har jeg brukt tid på å lese meg opp på den tragiske historien hennes.

Dagny Juel var en norsk forfatter og bohem med et rastløst og urolig liv. I 1893 giftet hun seg med den polske forfatteren Stanisław Przybyszewski, som hun møtte i Berlin. Han hadde bakgrunn fra sosialistiske miljøer og studerte medisin etter først å ha begynt på arkitektur. Samme år ble han utvist fra universitetet på grunn av politisk aktivitet.

Dagny kom til Berlin året før og var allerede en del av kunstnermiljøet rundt mannen – en krets preget av sterke ideer, eksperimentering og konflikter. Przybyszewski var opptatt av Nietzsche, symbolisme og satanisme, og vanket sammen med kunstnere som Edvard Munch og August Strindberg på kneipen Zum Schwarzen Ferkel (Den sorte gris) i Berlin. Her fikk også Dagny kontakt med flere av tidens mest markante kunstnere og forfattere. Det var ikke et konfliktfritt liv de levde, for å si det litt mildt.

Han som skulle bli hennes drapsmann, Władysław Emeryk, hadde invitert henne til Kaukasus med løfter om at mannen skulle komme etter. Men han kom aldri. Dagny satt fast på hotellet med sønnen – uten pass, uten penger, uten retning. 5. juni 1901 skjøt Emeryk henne, før han tok sitt eget liv.

Det finnes flere teorier om motivet. Samtiden antok sjalusi – at han var en ulykkelig elsker. Andre peker på psykisk sykdom. Biografier forteller om vrangforestillinger og emosjonell ustabilitet. I et av brevene beskriver Emeryk Dagny som en som “ikke tilhørte denne verden”. Noen mener drapet var ledd i et planlagt dobbelt selvmord – brevene deres antyder at det kan ha vært diskutert.

Tilfeldigheten ville det slik at Knut Hamsun, da han besøkte Tbilisi i 1899, bodde på Hotel London – bare femti meter fra Grand Hotel. Han hadde reist gjennom Kaukasus og skildret både byen og landskapet i boken I Æventyrland. Hamsun og Dagny kjente hverandre fra før, fra både Berlin og Oslo. Et merkelig sammentreff at deres spor også krysset hverandre her i Tbilisi – uten at de møttes. Hamsun reiste videre. Juel ble værende.

Andre norske spor dukker også opp mens jeg sitter og skriver – i det som i dag er en populær kafé i samme bygning som Dagny ble drept. I sekken har jeg med meg Fridtjof Nansens bok Gjennom Armenia, om hans reiser og humanitære innsats i kjølvannet av folkemordet på armenerne. Nansen var innom Tiflis, som han skrev det, og beskrev både landskapet og menneskene han møtte på vei mot Armenia.

Det var altså på Shetland jeg første gang hørte om Dagny Juel, da jeg møtte Audun Aschim Steffensen i mai i fjor. Den allsidige kunstneren fortalte om MadonnaProsjektet – et teaterstykke om Dagnys liv, der han selv spiller Edvard Munch. Forestillingen er skrevet av Dagnys etterkommer Odille Heftye Blehr, og hadde urpremiere i Oslo i november 2021. Siden har den blitt vist i Polen.

Det har lenge vært et ønske om å sette opp stykket her i Tbilisi, men foreløpig har det ikke latt seg gjøre. Det er synd. For om noen by virkelig rommer hele spennet i Dagnys liv – reisen, friheten, undergangen – så er det denne. Kanskje skjer det en dag.

124 ÅR HAR GÅTT: HER HVILER DAGNY JUEL, OG HUN ER IKKE GLEMT

En ettermiddag tok Elisabeth meg med til graven hennes. Dagny ligger på en fremtredende plass på Kukia-kirkegården.

Vi snakket med noen av dem som arbeidet der. De viste oss hvor graven var, men visste lite om historien bak. Mennene fortalte at det ofte kommer folk for å besøke graven – noen legger igjen blomster, andre kommer bare for å oppleve stedet. I fjor sommer hadde en større gruppe med polakker og nordmenn vært innom.

Audun Aschim Steffensen, som satte meg på sporet av Dagny Juel da vi møttes på Shetland i fjor, skriver at hun fortsatt lever i folks bevissthet – i Georgia, Polen og Tyskland. Kanskje mer som en myte der enn hjemme i Norge.

Jeg opplever noe av det samme. Etter besøket ved graven sa Elisabeth at det gjorde sterkt inntrykk. Hun begynte å reflektere over hvordan så mange fortsatt har et forhold til dette gravstedet – og til kvinnen som ligger der, 124 år etter sin død. «Det må være noe mer med Dagny Juel», sa hun. Selv har jeg nok et mer nøkternt forhold til det.

Jeg har også kommet i kontakt med Odille Annette Heftye Blehr, en etterkommer av Dagny Juel og kvinnen bak MadonnaProsjektet – en teaterforestilling om Dagnys liv. Det var interessant å lese hvordan hun begrunner prosjektet og hva de ønsker å formidle.

Stykket er så langt blitt satt opp i Oslo, Zakopane og Kraków. Nå håper de å følge Dagnys fotspor videre og få satt opp forestillingen her i Tbilisi.

Odille spurte om jeg visste hvem som steller graven. Jeg spurte de ansatte på kirkegården, og de kunne bekrefte at graven blir stelt, men de visste ikke av hvem. Trolig noen fra kirken, mente de. Dagnys grav ble for noen år siden flyttet til en mer synlig plass på kirkegården – sammen med andre som regnes blant byens kjente.

Historien om Dagny Juel lever videre. Som Odille skriver: Vårt ønske har hele tiden vært å bli kjent med kvinnen bak myten – kvinnen bak det kjente Madonna-portrettet til Edvard Munch.

Kilder: http://xn--tidsnd-lua.no/ | Ketil Bjørnstads Dagny – en kvinneskjebne | I Æventyrland av Knut Hamsun | Sceneweb.no (om MadonnaProsjektet) | Munchmuseet | Samtidige brev og beretninger knyttet til drapet i 1901