Kaffe med utsikt – et møte med Shakiras grønne paradis

Veien slynger seg gjennom grønnkledte åser fra Fort Portal og opp mot skråningene ved Semuliki naturreservat, vest i Uganda. Her, i hjertet av den afrikanske riftdalen, ligger Muganda kaffefarm – et frodig og velorganisert kaos der kaffeplanter vokser side om side med banantrær, kakao, bønner og poteter.

Det er vanskelig å tro at dette er en kommersiell kaffefarm. Den minner mer om en botanisk hage. Fuglesang blander seg med lyden av skritt i tørr jord. Mellom terrassene i bakkene glitrer det i grønne blader og fargeklatter fra blomster som like gjerne kunne vært plukket til et hageblad.

Shakira drive Muganda kaffefarm sammen med sin mann. Farmen, som de etablerte for mindre enn ti år siden, er deres livsverk.

Uganda er en av verdens store kaffeprodusenter. Kaffe er landets viktigste eksportvare, og millioner av mennesker livnærer seg på å dyrke og bearbeide bønnene. Muganda kaffefarm skiller seg ut i mengden. Den produserer under eget merke og tar også imot kaffe fra småbønder i nabolaget.

Men det som gjør stedet unikt, er ikke bare volum eller kvalitet – det er måten det hele er bygget opp på. Kaffebuskene er ikke plantet i rette rekker som vinranker, slik jeg hadde sett for meg. De vokser i samspill med omgivelsene, skjermet for sola av bananplanter, og omgitt av vekster som har både næringsmessig og medisinsk verdi. Alt har en plass og en funksjon.

«Det meste vi planter, har en hensikt,» sier Shakira. «Noe spiser vi, noe bruker vi i folkemedisin, og noe er her fordi det gjør oss glade.»

Her håndteres kaffen med en presisjon som vitner om erfaring – høsting, sortering, tørking. Deretter sendes den til videre prosessering: brenning og blanding.

En del selges i Uganda, men stadig mer går til eksport. Nylig kom Shakira hjem fra en stor kaffemesse i Dar es Salaam, der hun inngikk avtaler med kunder fra Europa og Asia.

Men farmen skal ikke bare være et produksjonssted. Økoturismen er på vei inn. To små campingplasser er etablert, og besøkende inviteres til å vandre blant plantene, lære om produksjonen og smake på kaffen rett fra kilden.

Likevel hviler spørsmålet tungt i lufta: Hvordan skal Shakira og mannen hennes rekke over alt? Planene er mange, ressursene begrensede. Døgnet har ikke nok timer, og hendene deres er allerede fulle.

Men troen på framtida er til stede, like solid som jorda under føttene deres. Og mens sola senker seg over åskammene, og kaffebuskene kaster lange skygger, virker det ikke umulig. Bare utfordrende. Og verdt det.