En landsby i sorg: «Hele» Buyege stilte opp for å ta farvel med kvinnen

SKREVET AV

Roger Rein
Kisten med den døde ble båret fra gårdsplassen utenfor huset henne, der seremonien ble holdt, til gravplassen. Etter det jeg fikk opplyst ble hun gravlagt på egen eiendom, noe som ikke er uvanlig her i Uganda.

I går var det begravelse i nabolaget. «Hele» landsbyen stilte opp da den 40-årige kvinnen ble lagt i graven på sin egen eiendom. En sjelden opplevelse for min del, men å ta del i dette er også en opplevelse som er verdt å ta med seg.

Kvinnen som døde var en forholdsvis nær nabo til Venna Haven Farm. Hun bodde rett oppi veien her. Hun døde av HIV/AIDS. Kvinnen var under behandling for sykdommen. Av ulike grunner lot hun etter hvert å ta medisinene. Da var det bare en utvei.

Alt dette ble opplyst under selve begravelsen, lest opp fra en av slektningene til folket som fulgte seremonien. Samtidig ble listen over de største giverne lest opp, sammen med takkesigelsen fra familien om at nabolaget stilte opp for å hjelpe til før og under begravelsen.

Et par hundre mennesker var møtt opp i begravelsen. En i familien leser opp takksigelser fra naboer, familie og kjente, og forteller også om årsaken til at den 40-årige kvinnen døde.

Det er mange tradisjoner i forbindelse med en begravelse i Uganda. Tradisjoner som vi ikke kjenner fra vårt eget land. Blant annet det vi var med på søndag, dagen før begravelsen. Kvinnen døde hjemme og liket ble lagt i huset slik at besøkende fikk tatt farvel og vist henne den siste ære. Da vi fikk høre om dødsfallet fant Hans, Sheila og jeg det riktig å besøke familien og kondolere.

Kvinnen var katolikk og det var derfor en katolsk begravelse jeg tok del i på mandag ettermiddag. Her er presten som ledet seremonien.

Landsbybefolkningens forsikringspremie

Et familiemedlem av kvinnen tok imot oss og viste vei til huset. Vi tok av oss skoene før vi gikk inn i det lille rommet hvor det satt 8 – 10 personer. Den døde kvinnen lå på en matte på gulvet med et teppe over seg. Etter at vi hadde satt oss fjernet de dekket for ansiktet.

De sendte også rundt et bilde av kvinnen, tatt før sykdommen fikk satt sitt preg på henne. Det var en vakker ugandisk kvinne i sin beste alder. Vi satt i rommet noen minutter før vi forlot dem.

Et lite glimt fra begravelsen mandag ettermiddag. Et kor stilte opp og bidro med vakre religiøse sanger.

Landsbyen stiller opp ved slike anledninger. Det er landsbyfolkets forsikringspremie, og når du deltar vet du også at dette blir deg til del når din tur kommer. Det er vanlig å gi penger som skal dekke kostnadene for selve begravelsen og alt som skal til. Naboer stiller også opp for å hjelpe til med alt det praktiske. Det er mye av det når et par hundre tar del i begravelsen. 

Det hadde regnet ganske mye rett før seremonien startet ved 16-tiden mandag ettermiddag. Den røde leireaktige jorden på bakken ble omgjort til søle som setter seg på sko, benklær og kjoler. Det ble sleipt, så vi alle gjorde lurt i å passe oss når vi beveget oss rundt. Jeg forsto godt hvorfor noen av mennene gikk rundt i store gummistøvler.

Anslagsvis et par hundre mennesker møtte opp i begravelsen. Når kjente mennesker med en stor familie dør, kan det være på tusenvis som tar del i begravelsen.

Ble begravd på egen eiendom

Noen satt på plaststoler som var brakt hit for anledningen. Også jeg fikk tildelt sitteplass, men ga den raskt bort i en kvinne med et barn på ryggen som trengte den mer. Jeg gjorde som de fleste andre og nøyde seg med en ståplass. Jeg stilte meg opp rett bak presten, da et sterkt ønske om å ta del i og lære meg mer om det jeg var med på. Jeg spurte en nær slektning og noen andre om det var greit at jeg tok noen bilder. Det var helt greit, men jeg prøvde å opptre så diskret som mulig. Som den eneste hvite i forsamlingen var det ikke bare lett å gjemme seg bort.

Den som ønsket det fikk en tallerken med en mos lagd av matbananer og en bit kjøtt. Et kor var på plass og bøe på vakker religiøs sang. Den unge kvinnen jeg sto ved siden av oversatte for meg fra luganda til engelsk, slik at jeg bedre kunne forstå hva alt handlet om.

Etter seremonien, som ble ledet av en katolsk prest (kvinnen var katolikk), ble kisten båret til selve gravstedet. Ikke sjelden blir de gravlagt på egen eiendom, begrunnet med at de etterlatte da kan fortsatt leve med den døde. Jeg var ikke til stede ved selve jordfestelsen, men ble fortalt meg at også denne kvinnen ble gravlagt på eiendommen og ikke på gravplassen i landsbyen. Et stort gravfølge fulgte kisten til det siste hvilestedet.

Kisten med den døde bæres til hennes siste hvilested. De fleste fulgte med båren til graven. Jeg valgte å ikke gjøre det.

Har mange tiltak mot HIV/AIDS

Den 40-årige kvinnen i Buyege endte sitt liv på samme måte som så mange andre her i landet for to-tre tiår tilbake i dag.  HIV/AIDS tok knekken på nesten en hel generasjon før det kom medisiner som kunne holde det dødelige viruset i sjakk. I dag er dette forandret. Selv om mange er smittet, holdes de i live og kan leve forholdsvis normale liv fordi medisinene virker.

Ifølge myndighetens statistikk er det 1,4 millioner mennesker som i dag lever med sykdommen, av dem 860.000 kvinner og 80.000 barn. Uganda var blant de første landene i Afrika som åpent tok opp kampen mot det dødelige viruset. I dag er det et mål å få slutt på AIDS som en trussel mot folkehelsen innen 2030.

«Selv om forebygging av overføring fra mor til barn har gjort store fremskritt i Uganda når det gjelder å begrense nye HIV-infeksjoner blant nyfødte, må vi også være spesielt oppmerksomme på faktorer bidra til nye HIV-infeksjoner, spesielt blant unge jenter og unge kvinner, sier Dr. Yonas Tegegn Woldemariam, WHO-representant i Uganda, ifølge en artikkel på afro.who.int

Legg igjen en kommentar