Tenk om trær kunne snakke! Dette har overlevd generasjoner og vet det meste om Ugandas turbulente historie

En av dem som har levd lengst i dette området er treet ved jenteskolen i Buyege. Det er verdt å lytte til dets fortelling.

Ikke vet jeg hvor gammelt dette treet i Buyege er. Et stort og stolt tre er det. Med røtter som går langt tilbake i tid og kraftige grener som peker framover. Hva om treet kunne snakke, spurte jeg meg selv om da jeg i dag passerte treet på min vandretur i nabolaget. Hva kunne det ikke da fortalt meg om dette landets historie? La oss lytte til treets fortelling.

— Din historieforståelse starter sikkert for 150 år siden da folk fra vesten gikk på opptråkkede stier fra Zanzibar og inn til Victoriasjøen, brummer treet og synliggjør sine store gamle røtter for å understreke at i dette området har det bodd folk for 50.000, ja kan hende for hele 100.000 år siden. Menneskets vugge oppsto her på den tid vår del av verden lå under metervis med is.

«Doctor Livingstone, I presume?»

— Joda, parerer jeg. Heller ikke du er så gammel, så hold deg til din tid. Hva er det du kan huske av historien?

— Så du vil ikke høre om mitt folk, men om de såkalte «oppdagerne». Javel. De kom ikke fra vesten, som du kanskje tror. Araberne var her lenge før den første engelskmannen John Hanning Speke «oppdaget» Victoriasjøen i 1862. Da hadde araberne drevet handel i området i en god del år allerede.

Alle i vesten har hørt om Stanley og Livingstone, som møttes ved Tanganyikasjøen. Det var i 1871 at John Rowlands, eller Henry Morton Stanley som han kalte seg, gikk stiene innover og til slutt fant David Livingstone ved hans hytte ved sjøen. At det var en strabasiøs tur for en engelskmann var det ingen tvil om, men han gikk der folk hadde gått før. Han hadde ikke funnet fram uten råd og vink fra dem han møtte. Det var ikke under et tilfeldig møte i en jungel at disse ordene falt: «Doctor Livingstone, I presume?»

Koloni under britene

Det gamle treet fortsetter fortellingen. Treets røtter viser at det var her samtidig med at flere engelskmenn kom hit. Tidlig i 1890-årene brakte britene 32.000 arbeidere fra India for å bygge jernbane fra Mombasa til Uganda. I 1894 ble det britiske protoktoratet av Uganda etablert. Landet gikk da inn i kolonitiden som varte helt fram til 1962.

— Hadde ikke så mange av befolkningen gått til grunne i sovesyke-epidemien, hadde historien trolig sett annerledes ut. Hundretusener døde. Motstandsevnen var svekket. Britene klarte å få den mektige kongen av Buganda på sin side. De gav ham fordeler og allierte seg med kongedømme gjennom hele kolonitiden, samtidig som de stjal våre råvarer og sendte verdiene hjem. Dette er ingen æra å være stolte over for dere fra vest, forteller treet med et dypt sukk. Grunnlaget for en god utvikling var ikke der da britene trakk seg ut for mer enn 60 år siden.

Milton Obote og Idi Amin

— Vi er kommet til 1962. Uganda oppnår selvstendighet og skal bygge sitt eget land. Hva skjer nå?

— Det ble holdt valg og den som ble valgt som Ugandas første statsminister og leder var Milton Obote. En maktperson som utover på 60-tallet avsatte og landsforvist presidenten, som også var kongen av Buganda. Obote utropte seg selv som president med mye presidentmakt. Han var en omstridt politiker, men ikke så omstridt som etterfølgeren som tok makta i Uganda i et statskupp i 1971.

— Da snakker vi om Idi Amin? Det er den mange i vesten forbinder med Uganda, når jeg snakker med dem. Det er over 50 år siden han kom til makten.

— Ja han har virkelig ødelagt ryktet til dette landet. Med rette vil mange si, men det er også synd at det er det som blir hengende igjen når Uganda blir nevnt. Idi Amin var sjef for hæren da han tok makten fra Obote i 1971. Amin skulle «afrikanisere» Uganda og utviste 40.000 indere og briter. Dette tok nesten knekken på landets økonomi. Han forfulgte og massemyrdet deler av sitt eget folk. Amin fikk hele verden imot seg og skaffet Uganda et forferdelig rykte. Han satt med makten i sju år, da ugandere i eksil med støtte fra hærstyrker fra nabolandet Tanzania klarte å styrte Idi Amin.

Obote blir styrtet for andre gang

— Så er det tilbake igjen til Milton Obote, men han klarte ikke å bygge noen stabilitet i Uganda i de nærmeste årene?

— Nei, Obote kom i posisjon igjen 1980, etter det som sies å være et rigget valg. Motstanden var sterk og vi fikk en mangeårig borgerkrig som herjet landet de neste fem årene. Minst 100.000, kanskje så mange som en halv million innbyggere mistet livet som følge av borgerkrigen. Et nytt militærkupp skjedde i 1985, da Obotes egne militære ledere avsatte han, og tok selv makten i landet. En ny æra var på gang. Etter hvert med en president som i dag er den lengstsittende statslederen i Afrika.

Treet reflekterer videre over denne viktige perioden i Ugandas historie. De siste 37 årene har den nå snart 80 år gamle Yoweri Museveni sittet som president. Det er litt av en rekord. 

— Ja, og før han ble president første gangen i 1986, hadde Museveni bak seg mange år som soldat og leder for en frigjøringsbevegelse. Han sloss mot Idi Amin på 70-tallet, og var ledende mot Milton Obote under borgerkrigen på 80-tallet. Som president gjorde Museveni seg til talsmann for en nullparti-stat, der politikere skulle velges i kraft av det de var og ikke partirepresentanter. Blant annet press fra vesten hindret den drømmen, da demokrati etter vestens mening bygger på et flerpartisystem. Ikke alle ugandere er enige i en slik definisjon, svarer treet meg mens det rister på røttene og lar bladene bruse.

Like mye vestens skyld

Det kommer an på hvem du spør når det kommer til spørsmålet om Musevenis mangeårige styre, og hvorfor han gang på gang blir gjenvalgt som president i Uganda? Han har opplagt vært flink til å bygge allianser med de ulike kongedømmer og stammefolk som befolker dette landet. Landet fremstår som trygt, og tida med borgerkrig og statskupp har vært fraværende. I en region som absolutt ikke kan beskrives som rolig og konfliktfri er det en prestasjon.

På den andre siden er det stilt mange spørsmål ved Musevenis forhold til menneskerettigheter. Likedan med hvorvidt valgene som er gjennomført er rettferdige og fri for fusk. Land i andre deler av verden ser annerledes på det. Yoweri Museveni ble nylig valgt til leder for de alliansefrie landene, den største internasjonale organisasjonen i verden, etter FN.

— Dere som kommer fra vesten er flinke til å være dommere over sånn, om hva som er rett og galt i et land som vårt. Da ser dere samtidig bort fra hva som var den vesentlige årsaken til utviklingen vi har hatt etter selvstendigheten i 1962. Mye av grunnlaget for intern uenighet og maktkamper må britene som kolonimakt ta ansvaret for. Den hjelpen dere har gitt oss etterpå har ikke bestandig vært mye å skryte av. Jeg har ingen tro på at det er dere som vet hva som er best for oss.

Treet ved jenteskolen i Buyege strekker seg nok en gang mot himmelen. Det bruser med sine blad på utstrakte grener, og overlater meg til mine egne tanker. Det skal ikke være lett for en utenforstående å forstå det som skjer i et fremmed land. Du må i alle fall lytte til de som har vært her en god stund før du gjør deg opp en klar mening.

En av dem som har levd lengst i dette området er treet ved jenteskolen i Buyege. Det kan være verdt å lytte til dens fortelling.

• LANDSBYLIV I UGANDA (4): VENNA FANT OSS I BUYEGE OG HEGE KLARTE IKKE Å GÅ FORBI27/11/2025
• LANDSBYLIV I UGANDA (3): RYTMER, BARNESTEMMER OG ET LITE STYKKE UGANDA27/11/2025
• LANDSBYLIV I UGANDA (2): PÅ FARMEN, BLANT FOLK SOM VIL NOE GODT27/11/2025
• LANDSBYLIV I UGANDA: TILBAKE BLANT FOLKENE I BUYEGE27/11/2025
• «HAN ER VÅR MANN!» – AMIR I JEREVAN OM STORTINGSPRESIDENTEN FRA IRAN21/04/2025