Nok en gang sitter jeg på Gardermoen og ser at turen til Uganda ikke går som den skal. Da det samme skjedde i november var det helt og og holdent min egen skyld. Nå har jeg i alle fall skaffet meg visum til det afrikanske landet.
Jeg skrev om første kapittel om en besværlige reise i denne bloggposten: Det er til å grine av, men jeg kan ikke annet enn å trekke på skuldrene og le (av meg selv)…
Den gangen hadde jeg ikke sørget for å ordne med turistvisum på forhånd, da jeg trodde jeg kunne gjøre som sist jeg landet på Entebbe-flyplassen ved Victoriasjøen og kjøpe visum ved ankomst. Derfor måtte jeg snu allerede i skranken da jeg skulle sjekke inn.
Hva hjelper det med visum når været slår seg vrang?
Klok av skade hadde jeg denne gangen visumet klart og passerte innsjekkingen uten problemer. Jeg fikk kjøpt nødvendige mengder med snus på taxfree og ventet bare på at tida var inne til avgang Istanbul, og så videre til hovedflyplassen i Uganda.
Hva hjelper det med visum når været slår seg vrang. Avgangen ble utsatt på grunn av været. Avgang 11.50 ble til 12.20 og senere 13.20. Allerede da forsto vi at å komme seg videre fra Istanbul ble vanskelig. Tida ble rett og slett for knapp.
Eller, var det fortsatt håp? Vi trodde kanskje det da vi kunne gå ombord i flyet allerede ved 12.30-tida. «Om vi kommer oss opp i lufta ganske raskt bør det være mulig å fly inn forsinkelsen på veg ned mot Tyrkia», slo jeg fast svært optimistisk til mitt reisefølge Hege.
Ikke før hadde vi satt oss til rette før det kom kontrabeskjed. «Flyplassen er stengt i minst to timer. Dere må gå tilbake til avgangshallen og avvente beskjed», fikk vi opplyst over høytaleren.
Matkupongene ble omgjort til drikkekuponger
Nå sitter vi på Bar Oslo på Gardermoen og venter på nye beskjeder om stå ute på rullebanen. Matkupongene vi fikk utdelt da vi forlot innsjekkingsområdet er ikke bare egnet til mat. Noe må vi jo unne oss gjennom uvær og ventetid.
Det er også blitt klart at vi ikke rekker flyet til Entebbe i kveld, som forutsatt. Om det nå viser seg at flyet vårt går til Istanbul i ettermiddag, blir det hotellovernatting i byen på flyselskapets regning. Og nye mat- eller drikkekuponger til vår disposisjon.
En tekstmelding fra Turkish Airlines forteller oss også at flyet til Uganda er booket om til torsdag kveld. Går alt som det er tenkt er vi på plass i Uganda fredag morgen. Det er bare ett døgns forsinkelse. Det lever vi med.
Kanskje er det håp for meg likevel? Det er ikke sikkert at Uganda er vaksinert mot meg.
Dette er våre planer i Uganda
Om noen lurer på hva vi skal gjøre i Uganda. I første omgang et besøk hos Heges onkel Hans som sammen med sin ugandiske kone Sheila har bygd opp en farm ikke langt unna Entebbe. Hege reiser tilbake igjen 29. januar. Jeg blir værende i Uganda fram til 28. februar.
Les også: Bli med til Uganda
Den 14. februar kommer Hege på nytt, denne gangen med et reisefølge på 10 andre trøndere. De er våre gjester på farmen og skal få oppleve Uganda i 14 dager. Da blir det Safari, ulike utflukter og andre gode opplevelser som Uganda har å by på.
Dette får jeg komme tilbake til. Nå handler det først og fremst om å komme seg til Afrika.
REISER OG OPPLEVELSER 
Legg igjen en kommentar