Politikerne i Levanger har skuslet bort mange muligheter til å få tilgang til bedre kulturfasiliteter. Jeg blir ikke overrasket om de også skusler bort den åpenbare muligheten som nå ligger der.
Denne kommentaren ble publisert i Innherred 17.12.23
Da jeg flyttet til Levanger og begynte som ansvarlig redaktør og daglig leder i Levanger-Avisa høsten 2010 var et kulturhus en av gjengangerne i den lokalpolitiske debatten. I «Kulturhusets venner» fant vi mange av dem som allerede den gangen hadde brukt år av sine liv på å arbeide for saken.
Hadde de folkevalgte grepet muligheter som har bydd seg, kunne situasjonen vært en annen i dag. Levanger ville ikke hatt kulturhus som de som i mellomtiden har bygd i Stjørdal eller Steinkjer. Med langt lavere investeringer og driftskostnader hadde det vært mulig å tilby helt andre og langt bedre fasiliteter enn det som tilbys kommunens kulturliv i dag.
Kulturkvartalet ved Festiviteten. I 2011 var jeg selv direkte involvert i ett av prosjektene som det aldri ble noe av. Levanger-Avisa eide den gangen et nabobygg til Festiviteten. I et samarbeid med Kåre Hynne hos Grande Eiendom fikk vi utarbeidet en skisse for hvordan tomta kunne brukes og bygges sammen med Festiviteten og Musikkens hus. Det ville gitt et kulturkvartal som kunne huse både biblioteket, den daværende kinoen, en større scene, en sal med 450 plasser i amfi og opp til 1000 publikum med flatt gulv.
Kostnadene vi snakket om den gangen var bare brøkdelen av tilsvarende investeringer som vi etterpå har sett i nabokommunene. 77 millioner kroner var anslaget som Kåre Hynne presenterte for politikerne. Det hjalp lite. Forslaget, som ble godt mottatt i kulturkretser, ble ikke tatt på alvor av de folkevalgte.
Kulturkvartalet i sentrum led samme skjebne som et utall lignende prosjekter som hadde blitt lansert tidligere. Det havnet i en skuff.
Kulturscenen på ungdomsskolen. Torpedert ble også rådmannens forslag om å bygge en skikkelig kulturscene i tilknytning til og samtidig med at det skulle bygges ny ungdomsskole på Røstad.
Dette ble lansert i 2013. Dette ble av rådmannen presentert som en halvgod løsning. Forslaget ville gitt kommunen en kulturarena som kunne tatt imot Riksteateret, en scene hvor hele Frol Symfoniorkester hadde fått plass og der kulturskolen kunne ha framført sine forestillinger for 500 – 600 publikummere.
Etter at dette ble skrevet har det gått mer enn ti år.
Det var ikke kostnadene på ni millioner kroner som skremte politikerne. Årsaken til at et enstemmig kommunestyre sa nei til kulturscenen var først og fremst at de som kalte seg kulturpolitikere mente at det ville stenge for et framtidig kulturhus i Levanger. Dette ville de ha seg frabedt. Det var et ordentlig kulturhus som Levanger trengte, ikke en nest-best-løsning.
Jeg husker en lederkommentar i Levanger-Avisa etter dette vedtaket hvor jeg blant annet skrev:
«..politikk handler ikke bare om å drømme, eller å ville, det handler også om å handle og gripe mulighetene når de ligger der. Onsdag kveld skuslet de bort en slik mulighet til å få en ny scene og fasiliteter som ville stått ferdig og klar til bruk allerede høsten 2015. Nå kan det gå mange vintre før neste kapittel i denne soga skal skrives.»
Hele lederkommentaren ligger her
Etter at dette ble skrevet har det gått mer enn ti år.
Den beste tomta i byen. Den kulturelle runddansen fortsatte i årene framover. Kulturhus ble skjøvet ut i det blå. Nå skulle det handle om kino og bibliotek, samt hvordan den eksisterende Festiviteten kunne benyttes som Levangers viktigste kulturarena. Høsten 2018 skulle kommunestyret ta stilling til bygging av kinolokaler og bibliotek i et nytt bygg ved torget.
Hadde det blitt utøvd større kreativitet fra administrasjonen den gangen kunne dette kulturbygget ha blitt realisert uten store kostnader for kommunen. En leieavtale om kinoen var bortimot i boks. Hvis rådet om å benytte Rådhuset AS som en utbygger ble fulgt, hadde regnestykkene sett helt annerledes ut enn de misvisende tallene som ble presentert fra kommuneadministrasjonen i saksframlegget.
Det var nære på i september 2018. Men 19 av 35 representanter i kommunestyret satte tommelen ned for bibliotek- og kinobygget på det som ble beskrevet som «den beste tomta i byen.
Les også: Hvorfor var det ingen som sa ifra?
Griper de sjansen i dag? Den beste tomta ligger der fortsatt. I den gamle listfabrikken med fasiliteter som for lengst har gått ut på dato, men som inneholder et kulturtilbud som aldri går ut på dato. Men Levanger bibliotek trenger en etterlengtet opprusting, de mange brukerne av tilbudet fortjener det.
Løsningen ligger snublende nær. Bøndernes hus, sist kjent som bankbygget vis a vis Backlund, er til salgs til en pris som ikke burde skremme en kommune på jakt etter nye lokaler.
Hvorfor ikke følge rådet fra Ole Martin Thorvaldsen, næringslivsmannen som har brukt mest penger på bygg i Levanger sentrum de siste årene? Han mener Kommunen bør kjøpe bygget, tilpasse det for biblioteket, fotomuseet og andre kulturformål. Den gamle listfabrikken bør kommunen selge til private aktører.
Jeg er enig med Thorvaldsen. Gjennomføres dette kan det bli lagt regnestykker på bordet som til og med de mest iherdige motstandere av kulturutvikling blir overrasket over.
Jeg tror det ikke før jeg får se det: Kulturhusdiskusjonen i Levanger har vart i flere tiår. Snart 13 år har gått siden jeg var med og lanserte kulturkvartalet ved Festiviteten. I årene mellom har det vært en evig runddans med diskusjoner om kulturhus, kulturscener, kino og bibliotek.
Ikke bli overrasket om noen om nye 13 år gjør følgende funn: Blikkhuset på havna, den gamle vaskeribygning, står der som den viktigste kulturarenaen i Levanger. Biblioteket holder fortsatt til i listfabrikken og i årene som har gått har det vært en evig diskusjon om hvor kinoen burde ha ligget.
REISER OG OPPLEVELSER 
Legg igjen en kommentar