Farvel til Myken, for denne gang

Det er litt vemodig. Jeg sitter på Myken, den lille øya ytterst i havgapet på Helgeland som Hege og jeg har fått et så nært forhold til.

Klokka fem i morgen tidlig tar vi med oss pikk-pakket ombord i hurtigbåten og setter kursen mot land. Det blir en rar opplevelse. Selv om vi ikke drar herfra for siste gang, så er vi uten oppgaver på Myken neste gang vi kommer. Det blir uvant for oss som har hatt arbeid å gjøre helt siden vi kom hit for første gang i 2016.

De tre siste årene har Hege og jeg drevet Skolen seng og suppe i egen regi. Før det bidro vi også til driften av overnattings- og serveringsstedet som Grethe og Henning Friedrich bygde opp og drev fra 2016. Vi har engasjert oss på øya og blitt en del av det lille, men vekstkraftige samfunnet her ute.

Nydelige og spennende folk har vi møtt på vår vei. Myken har gjort noe med oss. Minneboken er full av gode opplevelser. De blir med oss videre i livet.

Selv om et kapittel er over for denne gang er vi ikke ferdig med Myken. Vi blir aldri ferdig med Myken. For vi kommer tilbake igjen, som turister og dagdrivere. Det trenger ikke å være så galt det heller.

Som sagt – Myken gjør noe med folk. Helt på tampen deler jeg to kommentarer jeg har skrevet i Innherred etter to opphold her i øyriket. Det første fra september 2016 – det andre fra august 2023.