Etter den tyske invasjonen i Norge den 9. april befestet okkupantene seg i Trondheim og på Stjørdal. Flyplassen på Værnes var utgangspunktet for tyske fly som fløy på flere bombetokter nordover i landet.
På norsk/alliert side er det soldater fra IR13 (Steinkjersannan) og DR3 som i hovedsak er forlagt i Verdal og i Stod. Franske og britiske soldater ble landsatt i Namsos fra i dagene fra 14. april og utover skal holde flanken på vestsiden av Snåsavatnet.
LES OGSÅ: Inneklemt blant fienden i Verdal: – Kommer de inn hit må vi skyte oss ut!
Det gikk rykter om en tysk framrykking med militærtog natt til den 14. april. Derfor ble jernbanebrua i Verdal sprengt. En voldsom smell som vekket folk i vid omkrets. Dagen etter og de neste dagene evakuerte de fleste beboerne på Verdalsøra og Ørmelen.
Dagen før har tyske fly bombet Namsos, og samme dag blir det en tilsvarende bombing som utsletter neste hele Steinkjer by.
En knipetangsmanøver
Allerede før klokka fire om natta får Gisle Mortensen, som leder de norske styrkene i Verdal, beskjed om at tyskerne er på veg nordover. De har passert Åsen og er straks i Levanger. Mortensen sørger for å plassere ut sine soldater og er forberedt på kamp.
På norsk side var det en styrke på 130 mannskaper og 11 befal. Styrken i de firetroppene som hadde gått i stilling ved elvebredden på Øra utgjorde i alt 104 mann pluss 8 befal. Dertil var det 13 mann og 2 befal i stabstroppen og samme antall menn og 1 befal i trentroppen.
På nordsida av Verdalselva lå det fire tropper i stilling langs veien og elvekanten. De dekket både jernbanebrua og vegbrua.
Ved 04.30-tida på natta får nordmennene etterretning om at tyskerne har kommet til Rinnan. Da de tyske styrkene kom fram til elvebredden ble de beskutt av norske soldater. Nordmennene er bevæpnet med rifler og maskingevær. De åpnet ild klokka 05.45 på morgenen.
Tyskerne landsetter også soldater på Trones, som tar seg inn til Øra nordfra. Dette grepet viser seg å bli avgjørende for utfallet av kampene på Verdalsøra. Knipetangsmanøveren overrasker nordmennene som må gjøre retrett når de angripes fra begge sider. Fra Trones tar den tyske nordflanken seg uhindret helt fram til Verdaløra.
Av ulike grunner blir ikke de tyske styrkene som kommer fra Trones oppdaget før de når Nestvold. De var anslått å være på rundt 100 mann. Når de norske styrkene ved brua får beskjed om dette, er det ikke mer å gjøre enn en raskest mulig retrett.
Trentroppen, som oppholdt seg på Nestvold, må overgi seg og blir tatt til fange av tyskerne. Trentroppen er de som er ansvarlig for blant annet kjøkken og transport av utstyr og materiell.
Det ble skrevet verdenshistorie på Øra
Retretten fra Øra til Stiklestad startet ved 07.30-tida. Den skjedde ikke uten dramatikk. Det ble nærmest gatekamper på Øra da norske soldater på veg ut møtte tyskere som kom nordfra og var på veg inn. Det er Verdalsboka beskrevet flere dramatiske hendelser knyttet til retretten.
De seks mennene som det fortelles om, de som gjemte seg på småbruket Sandheim, tilhørte 2. tropp, som hadde stillingene ved jernbanebrua. Troppsjef var fenrik Alf Tiller, Verdal, med sersjant Per Getz, Byafossen, som nestkommanderende. Inklusive befal var troppen på 26 mann kampdagen. Våre seks havnet ikke sammen med resten av styrken i forbindelse med retretten og tilbragte derfor hele dagen på Sandheim.
Det var også engelske styrker med i kampene. En engelsk tropp, forlagt på Stiklestad, ankom derfra ved halv sju-tida på morgenen. Ifølge Verdalsboka Krig, okkupasjon og motstand kjenner en lite til denne troppens innsats under kampene på Øra:
«Den er beskyldt for passivitet, og kanskje er det noe i det. Noe samarbeid mellom den engelske styrken og nordmennene var det ikke mulig å etablere. Sikkert er det i alle fall, den var ikke så langt fram som til stillingene ved elvebredden», står det å lese., men også: «Sikkert er det imidlertid, at engelskmennene kom i kamp med tyskerne som kom nordfra, og at deres innsats hadde betydning for de norske troppenes retrett.»
Men det Roald Veimo i Verdal historielag har gjort meg oppmerksom på, og som nok er riktig, er at trefningen på Øra på morgenen 21. april 1940 trolig er den første trefningen mellom tyske og allierte soldater (engelske og franske styrker) i den andre verdenskrigen. Trefningen i Verdal skjedde før klokka sju på morgenkvisten.
Senere samme dag kom det også til trefning mellom engelskmenn og tyskere ved gården Krogs på Sandvollan. Den er tidligere beskrevet som den første. Også kampene i Gudbrandsdalen, som også er beskrevet som det samme, skjedde senere. Sånn sett ble det også skrevet verdenshistorie på Øra denne søndagsmorgenen.
11 ble drept i disse kampene
De norske styrkene på Øra var under ledelse av løytnant Gisle Mortensen. Hans rapport om krigshandlingene i 1940 inneholder ganske skarp kritikk mot engelskmennene. Denne del av rapporten har ikke vært tilgjengelig, ifølge Verdalsboka: Men mellom linjene i det foreliggende, som er meget konsentrert og ordknapt, kan en lese skuffelse over engelskmennenes oppførsel, passivitet, egenrådige opptreden og mangel på samarbeidsvilje.
Om befal og mannskaper i eskadronen, sier Mortensen, at de den gangen lå godt over det norske gjennomsnittet. De kjempet godt og det var lite tegn til svikt mens troppene lå i stillingene. I forhold til de tyske soldatene, var de imidlertid å betrakte som helt uøvde, og eskadronsjefen tror ikke det ville ha gått særlig bra om han hadde blitt nødt til å manøvrere med dem.
Krigshandlingene dette døgnet krevde livet av fem nordmenn (tre soldater og to sivile). Soldatene ble drept under retretten. De to sivile var to tilreisende omførselshandlere som om natta hadde tatt opphold i et av de forlatte husene på Ørmelen. Fem norske soldater ble såret under krigshandlingene.
Antall falne på tysk side er ifølge en britisk kilde 13 soldater. Dette er ikke riktig. Det riktig tallet er tre drepte på tysk side, jamfør dette innlegget fra Rolf P. Ingvaldsen.
Det er tidligere opplyst at også engelske styrker hadde tap, i Verdalsboka er det nevnt to drepte engelske soldater. Senere skal det være bekreftet at disse ikke ble drept, men såret.
For den som vil lese mer detaljert om hendelsene i Verdal 21. april anbefales boka som i 1987 ble utgitt som et bind i Verdalsboka. Du finner PDF-utgave i lenken under.
Les også: Krig, myter og historie
Kilder:
Verdalsboka. Krig – okkupasjon – motstand. Utgitt av motstandsgruppen 1940 – 1945, Verdal (1987)
Verdal historielag: 73 år siden krigsdramaet i Verdal.
Olav Hougen: Bombesøndagen i Steinkjer og krigen i Innherred i aprildagene 1940 (1978)
Roger Rein: Krigsvåren (1990)
REISER OG OPPLEVELSER 
Legg igjen en kommentar