Tøvær i sikte? Nå er det grunn til å følge med på det som skjer i Armenia

Mens verdens oppmerksomhet ofte er rettet mot Gaza og Ukraina, er det viktig å ikke overse viktige utviklinger andre steder. I Armenia ser det ut til at det kan være et politisk tøvær i horisonten, noe som potensielt kan være godt nytt for den globale geopolitiske situasjonen.

Den som leter, finner også langt dårligere utsikter i denne regionen, noe jeg kommer tilbake til.

Senhøsten 2023 kan vise seg å bli avgjørende for utviklingen i Sør-Kaukasus. Den tidligere sovjetrepublikken Armenia fjerner seg mer og mer fra sin tidligere hovedallierte Russland. Daglig utfordres Putins regime med handlinger som trekker Armenia mer i retning Vesten. Dette provoserer Kreml.

Samtidig foregår det en fredsprosess mot nabolandene Aserbajdsjan og Tyrkia. Fra begge landene har grensene mot Armenia vært stengt i mer enn 30 år. I de samme årene er titusener drept i kriger og over en million mennesker drevet på flukt. Nå kan en avtale bli underskrevet, og grensene kan åpnes igjen.

Les også: I skyggen av en krig: Hvor befinner Nansen seg når vi trenger ham mest?

Onsdag ble det meldt at Baku har overlevert den femte justerte versjonen av sitt forslag til en fredsavtale mellom de to landene. Presidentens rådgiver Hikmet Hajiyev uttaler at dokumentet ble sendt gjennom bilaterale kanaler med tilhørende forklarende notater, «i forventning om at Armenia vil komme med en respons i nær fremtid».

Kan være nært forstående

Så langt er det  ikke registrert noen direkte reaksjon fra Armenia på det siste utspillet fra nabolandet. Nikol Pashinyan, Armenias statsminister, har flere ganger de siste ukene sagt en fredsavtale med Aserbajdsjan kan være nært forestående. Blant annet i sin tale til Europaparlamentet i forrige måned. Partene skal ha kommet til enighet om tre kjerneprinsipper for en avtale mens «detaljer» gjenstår å avgjøre.

Fortsatt er det uvisst hvem som skal bistå for å få en mulig avtale helt i havn. Armenia vil ha med seg Vesten i disse forhandlingene. Både Frankrike, Tyskland og USA er villige til å ta del i dette, og samtalene kan også skje i EU-regi. Aserbajdsjan foretrekker Tyrkia, Russland og Iran som samtalepartner. Ilham Alijev, diktatoren i Baku, nektet å dra til Grenada i Spania i forrige måned da fredssamtalene var satt på sakskartet der. Et par uker etterpå valgte Armenia å dra til Teheran og ta samtalene der, selv om sterke krefter i landet advarte mot det.

Armenias veg mot Vest

I Armenia er det om dagen størst oppmerksomhet mot statsministerens beslutning om ikke å delta på møtet i CSTO, de tidligere sovjetstatenes motsvar til NATO. Nikol Pashinyan hadde en telefonsamtale med presidenten i Belarus, Alexander Lukasjenko der han gjorde det klart at han ikke ville delta i den kommende toppmøtet i CSTO som skal holdes i Minsk 23. november. Dette har ikke gått upåaktet hen. Lukasjenko har rådet Pashinyan til å unngå forhastede beslutninger, mens talsmenn i Kreml har beklaget beslutningen.

Pashinyans beslutning er ikke overraskende. Det er flere hendelser de siste ukene som viser at landet nærmere seg vesten også på det forsvarspolitiske området. Frankrike har solgt avansert luftvernvåpen til Armenia, mens USA har signalisert at også de vil samarbeid militært med Armenia. Samtaler foregår også med EU, hvor sikkerhetspolitikk er et sentralt tema. Dette blir ikke sett på med blide øyne i Moskva:

– Vi ser på talen til den armenske statsministeren Nikol Pashinyan i Europaparlamentet den 17. oktober som absolutt uansvarlig og provoserende, spesielt med tanke på Russland og forholdet mellom Russland og Armenia. Vi ser hvordan de prøver å gjøre Armenia til Ukraina nr. 3, hvis vi regner Moldova som Ukraina nr. 2, og Pashinyan tar steg langs veien til Volodymyr Zelensky, sa en ikke navngitt tjenestemann i Kreml til nyhetsbyrået TASS.

Kan lettere få visum til EU

Et initiativ som blir hilst med stor glede i Jerevan er pågående samtaler med EU som tar sikte på å gjøre det lettere for armenere å få visum til de europeiske landene. – Dette er en svært positiv utvikling. Vi vil fortsette å aktivt samarbeide med EU og dens medlemsland for å fremskynde denne prosessen i størst mulig grad, uttalte Armenias viseutenriksminister Paruyr Hovhannisyan.

Armenia viser sterk vilje til å gå mot EU og trekke seg bort fra Russland. Landet er imidlertid ikke inne i utvidelsesprosessen som EU har startet. Der har de åpnet for at blant andre Georgia og Ukraina kan søke om medlemskap hvis landene tilpasser seg de kravene som ettes. Armenia valgte å gå inn i østlandenes motstykke til EU, CIS, ledet av Russland i 2013, mens Georgia og Ukraina den gang gikk mot Europa. Nå er det grunn til å tro at også Armenia ønsker seg samme posisjon som sine naboland.

Er krigsfrykten nå helt borte?

Til tross for positive tegn, er krigsfrykt fortsatt en realitet i regionen først og fremst på grunn av retorikken til Aserbajdsjans diktator, Ilham Aliyev.

– Så lenge Aliyev er ved makten vil det alltid være krig, fordi han forstår at denne krigsretorikken er det eneste som gir ham offentlig støtte, sier Altay Goyushev, leder av Baku Research Institutes tenketank til Radio Free Europe.

Heller ikke den armenske politiske analytikeren Beniamin Poghosyan utelukker et militært angrep fra Aserbajdsjan mot armensk territorium. Han antyder at det å forsvare mindre aserbajdsjanske enklaver i Armenia kan være et påskudd for en militæroperasjon om noen måneder.