Våren 1989. Dag Skogheim og jeg er i Bonn, i den daværende Forbundsdagen. Dag Skogheims gode venn og informant, Erich W., viser oss rundt i det tyske parlamentet. Erich W., südettysker fra Böhmen, var tysk soldat i Norge under andre verdenskrig. Han tok del i mineopprydding og andre ting etter freden i 1945, og dro ikke hjem før i 1947. Da hadde han ikke noe hjem å komme til. Böhmen, hvor han var født og oppvokst, var ikke lenger en del av Vest-Tyskland, men innlemmet i Tsjekkoslovakia. Erich W. led skjebne med mange av sine landsmenn. 3,1 millioner südettyskere hadde ikke noe hjem å komme tilbake til. De måtte bygge sitt nye liv på et nytt sted. En million av dem havnet i Øst-Tyskland, resten i vest.
Fakta om artikkelen
Dette er andre artikkel i et tilbakeblikk på en studietur sammen med forfatteren Dag Skogheim fra Levanger. De var 14 dager sammen i Tyskland og Østerrike våren 1989.
Dette er en ukjent historie for mange her til lands, men en skjebne som flere av Europas folk delte etter verdenskrigene da seierherrene delte opp land og etablerte nye nasjoner. Erich W. glemte aldri sitt barndomshjem i Böhmen. Hans jobb i Bundestag var som sekretær for en folkevalgt politiker fra CDU, det kristligdemokratiske partiet. Politikeren var den fremste representanten for sakene som angikk landsforvist etter krigen.
Nazitoppene på Finnmarkstur
Erich W. kom til Hammerfest i 1940. Han var telegrafist, først i Hammerfest, senere i Finland og til slutt på Lista i Agder. Her ble han til høsten 1945, og ble etterpå sendt som tolk til Finnmark hvor tyske internerte drev innsamling av miner. Erich W. kom i kontakt med Dag Skogheim etter å ha leste en artikkelserie som Dag skrev i Nordnorsk Magasin tidlig på 80-tallet. Han ble en hjelpesmann i Skogheims arbeid for å finne informanter, først og fremst tyske og østerrikske soldater som var i Trøndelag og Nord-Norge under krigen.
Historien som Erich W. fortalte meg denne maidagen for 34 år siden er ikke tidligere skrevet ned. Det er litt mer enn en hverdagshistorie fra krigens dager.
Det var på vinteren 1941, i februar, at Erich W. ble beordret som telegrafist ombord på DS «Lofoten», hurtigruteskipet som tyskerne hadde rekvirert fra Vesteraalens Dampskibsselskab. Erich W. kom ombord i Alta, og fikk ikke høre om sitt oppdrag før han var ombord. Det var ikke uten grunn. For dette var en hemmelig reise. Et hemmelig oppdrag.
I Alta kom også ombord i «Lofoten» en av de mektigste og mest fryktede nazilederne, Heinrich Himmler, Adolf Hitlers høyre hånd. Himmler var øverste sjef for beryktede Waffen-SS. Han var blant annet en av de sentrale som medvirket i Holocaust, utryddelsen av jødene. Han hadde meg seg Josef Terboven, den tyske rikskommissær i Norge, samt Friedrich Wilhelm Rediess, SS-generalen som var øverstkommanderende i Norge under den andre verdenskrig.
Himmler satte ikke pris på amerikansk jazzmusikk
Båten dro fra Alta til Hammerfest og videre til Honningsvåg, Vardø og Kirkenes. Dette var en hemmelig reise. Erich W. tror i ettertid at formålet med turen var planleggingen av «Operasjon Barbarossa», det tyske angrepet på Sovjetunionen som ble satt i verk i juni 1941. De tyske militære lederne ville studere nærmere hvordan angrepet kunne organiseres fra nord.
Mens dette skjedde gikk livet sin gang blant de menige soldatene, som en kveld arrangerte en «kamerataften» i soldatmessen ombord i hurtigruteskipet. De hadde en grammofon og plater. De likte særlig godt å spille amerikansk jazzmusikk. Det soldatene ikke visste var at musikk gikk over hele skipets høyttaleranlegg. Den amerikanske jazzen falt ikke i smak hos SS-sjefen og de andre store guttene som satt og planla krigen. Soldatene i messa fikk en skrape av sine offiserer og klar beskjed om å skru av musikken.
Nazitoppene ble sjøsyke
Finnmarkskysten i februar kan være tøff opplevelse. Erich W. fortalte meg også at både Himmler, Terboven og Rediess ble sjøsyke underveis. De var ikke så store gutter da, fortalte han.
Da båtturen var over, da Heinrich Himmler forlot Kirkenes, fikk Erich W. en gave fra SS-sjefen. Det var en bok med innskrift fra «hans gode venn» Himmler. Denne boka mistet han da han ble forvist fra Südetenland, samme med flere av fotografiene fra Hammerfest og Lista.
Jeg gjorde en avtale med Erich W. etter vårt møte for 34 år siden. Han vurderte å stille opp i et intervju med meg, fortelle denne historien og gi meg tilgang på de av bildene han hadde klart å beholde fra turen på Finnmarkskysten. Jeg fulgte aldri opp den avtalen, og har derfor aldri fortalt historien før nå.
At Himmler, Terboven og Rediess tok denne ferden med det rekvirerte hurtigruteskipet «Lofoten» bekreftes imidlertid av flere kilder. Heinrich Himmler oppholdt seg i flere uker i Norge denne vinteren, både på østlandet og i Nord-Norge.
REISER OG OPPLEVELSER 
Legg igjen en kommentar