Fristet av en smak av Norge, pakket inn i brød?

Forestill deg norsk sild, kjøpt midt i Europas hjerte, langt fra havets bølger – på et pulserende sjømatgatekjøkken i Wiens mest elegante distrikt.

I Norge derimot, er et slikt måltid på farten mer en drøm enn virkelighet. Når vi nordmenn jakter på hurtigmat, ender vi som regel opp med en wienerpølse, en kebab eller hamburger.

Hvorfor har vi, en nasjon som lever av og med havet, ikke klart å bringe denne havets delikatesse til våre gater? Er det folket det er noe galt med? Eller er det næringa som ikke gjør jobben sin?

Et rikt utvalg av sjømat

Det var i Wiens travle gågate, Kärnerstraße, jeg fant godbiten. En sildefilet, en matjessild av beste sort, lagt i det som kan minne om et grovt pølsebrød, med salat, tomater og rå løk til. Og tro meg – smaken var en nytelse!

Sild i brød er langt fra den eneste sjømaten du kan få kjøpt på Nordsee. Denne tyske hurtigmatkjeden, som er å finne overalt i Tyskland og Østerrike, har spesialisert seg på sjømat. Her er det et rikt utvalg av ulike retter. Fra enkle retter man kan ta med i hånden, til det mer gourmetaktige måltider som kan nytes med et glass vin eller øl mens man betrakter folkelivet i Wiens hovedgate.

Så hvorfor kan ikke vi gjøre det samme? Hvorfor ikke tilby nordmenn det de ikke vet at de savner – en enkel, ekte, smakfull bit av Norge, pakket inn i brød?

– Vi har en jobb å gjøre

Jeg er ikke alene om å mene dette. Jeg husker et større intervju med Gustav Witzøe for 17 år siden. Salmar-gründeren fra Frøya synes det var et paradoks at vi nordmenn har veldig lett for å spise kylling og annen hurtigmat, men at laks og annen sjømat ikke er så tilgjengelig.

Det virker som om vi selger gull ute i verden, men nøyer oss med gråstein hjemme på berget.

– Kylling finner du overalt i Norge og i verden, mens du ser ikke en eneste laksebit på norske bensinstasjoner for eksempel. Her har vi en jobb å gjøre, sa Witzøe i det nevnte intervjuet.

Vi selger mer, men spiser mindre fisk

Denne jobben gjenstår fortsatt. Det har grodd fram mange nye hurtigmatkjeder, både på bensinstasjoner og i kjøpesentra. Fortsatt handler det om kylling og annet kjøtt. Ikke om sild i brød.

Det innenlandske forbruket av norsk sjømat har faktisk gått ned det siste tiåret. På samme tid har eksportverdien av den samme sjømaten blitt mer enn tredoblet. 2022 var det desiderte toppåret så langt, med en eksportverdi på over 150 milliarder kroner. Og så langt i 2023 ser det ut til å gå enda bedre.

Det virker som om vi selger gull ute i verden, men nøyer oss med gråstein hjemme på berget.

Og tenk, silda kom fra Trøndelag

Jeg og alle andre må til Tyskland og Østerrike om vi skal nyte den gode norske sjømaten på den enkleste måten. Selv ble jeg oppmerksom på hurtigmatrestauranten i Wien for første gang på forsommeren i 2006. Så ville det seg sånn at jeg også møtte oppdrettsgründeren fra Frøya på en konferanse i Trondheim senere den sommeren. Da snakket vi om det nevnte intervjuet og savnet av norsk sjømat på det norske markedet.

Jeg fortalte Gustav Witzøe om mitt møte med sild i brød i Østerrike, og delte min begeistring for det jeg hadde opplevd.

– Vet du hva, svarte Witzøe. – Den silda som du spiste på Kärnerstraße i Wien. den kom fra Grøntvedt på Ørlandet!