Olga Elsakova (til venstre) er russisk, men kom til Jerevan fra Russland etter krigsutbruddet i fjor vinter. Her instruere hun Anna som for kort tid siden måtte forlate Stepanakert, hovedstaden i Nagorno-Karabakh.
Olga flyktet fra Russland til Armenia etter krigsutbruddet i fjor vinter. Nå er hun blitt veileder for en annen flyktning, Anna fra Nagorno-Karabakh. Olga lærer Anna oppskriften på hvordan hekle et nydelig lite juletre. Oppdraget har de fått av Tim Straight, den norske konsulen i Jerevan. Han er for tida dypt engasjert i å hjelpe barn og kvinner som i hui og hast måtte forlate sitt hjemland.
Den norske konsulen er en kjent og anerkjent person i Armenia, etter mer enn 20 år i landet. Han er et samlingspunkt for det nordiske miljøet i byen. Han nyter ikke minst stor respekt i befolkningen fordi han gjennom alle år har drevet humanitært arbeid i stor stil. Tim Straight kom til Armenia som ansatt i den norske Flyktninghjelpen. De siste ti årene har han konsentrert innsatsen i Homeland Development Initiativ Foundation (HDIF), organisasjonen som han stiftet i 2013.
Tim Straight med favnen full av garn som kvinnene i Gyumri skal benytte til å produsere varme skjerf for flyktningene fra Nagorno-Karabakh.
Tim Straight har drevet med bistandsarbeid i mer enn 40 år. Selv for ham kan ingenting sammenlignes med situasjonen han nå står midt oppi. Han sliter med å sove om natten, og tankene er fokusert på flyktningene fra Nagorno-Karabakh som nå trenger hans og alles hjelp.
Den siste uken av september flyktet mer enn 100.000 armenere, hele befolkningen, da Aserbajdsjan gikk til et ødeleggende angrep på det omstridte landområdet. Nå når vinteren står for døra, trenger de et fast sted å bo, inntekt som kan gi dem mat og klær som kan varme dem.
Bekymring og stress preger alle
Situasjonen for flyktningene engasjerer ikke bare hjelpearbeiderne, men hele den armenske befolkningen. Dette til tross for en svært usikker sikkerhetssituasjon der alle lurer på hva Aserbajdsjans neste trekk kan være. Mange er redd for en invasjon i de sørligste områdene i Armenia.
— Ja, folk er bekymret og det er stressende. Men dette er et folk som er skapt av stein og som har måtte tåle svært mye. Jeg har ikke hørt en eneste person som sier at de har lyst til å forlate landet. Nei, alle lurer på hvordan de kan bidra, sier Tim Straight.
EU-parlamentet har brukt sterke ord som «etnisk rensing» for å beskrive det Aserbajdsjan omtaler som en anti-terrorist-operasjon. Lynangrepet den 19. og 20. september førte til en brutal tømming av et område som i all hovedsak har vært bosatt av armenere i minst to tusen år.
De diskuterer det endelige designet på juletrærne som Tim Straigths organisasjon Homeland skal selge til inntekt for arbeid for flyktningene fra Nagorno-Karabakh. Russiske Olga Elsakova har designet juletreet.
Sterke inntrykk fra den armensk-aserbajdsjanske grensen
Tim Straight opplevde flyktningstrømmen på nært hold da han var sammen med den finske ambassadøren ved den armensk-aserbajdsjanske grensen. Utstyrt med skuddsikre vester for egen sikkerhet, sto de i veikanten og fulgte med når grupper på 20 biler om gangen ble sluppet gjennom tre ulike sjekkpunkter der pass og papirer ble kontrollert av uniformerte soldater.
I de overfylte kjøretøyene satt det karabakh-armenere som bare fikk med seg det mest nødvendige før de i all hast forlot sitt hjemland.
— Vi er erfarne diplomater som har opplevd mye. Men det var utrolig emosjonelt å stå der og følge med på folk som hadde sittet opp til 48 timer i bil for å komme ut av faresonen og inn i hva jeg vil tro de oppfattet som frihet. Det var sterkt å tenke på hva som da gikk gjennom hodene på disse menneskene. Var det lettelse over å komme trygt over grensen, eller en frustrasjon rettet mot dem som ikke var i stand til å beskytte dem i deres hjemland, spør Tim Straight.
Kvinnene i Gyumri sorterer garnet som Tim Straight brakte med seg til Armenias nest største by.
Med bagasjerommet fullt av garn
Tim Straight jobbet med bistandsarbeid for Norsk Folkehjelp under krigen i Bosnia på 90-tallet. Han er født og oppvokst i USA, men bodde 16 år i Norge før han for mer enn 20 år siden kom til Armenia på oppdrag for Flyktninghjelpen. Her har han opparbeidet en svært synlig posisjon som honorær konsul både for Norge og Finland. I den rollen er han tilstede for de to landenes innbyggere og ambassader når de trenger han. Men fremfor alt leder han den humanitære organisasjonen Homeland Development Initiativ Foundation som han opprettet i 2013. Det er det som er hovedjobben hans.
Homeland gir hjelp i begge ender. De engasjerer og betaler kvinner som lager ulike håndverksprodukter. De er til salgs for dem som ønsker å støtte organisasjonen, men også for utdeling til dem som trenger det. Nå, når den armenske vinteren står for døren, handler det først og fremst om å få produsert uendelige mengder med varme skjerf og luer.
Bilens bagasjerom er stappet fullt med brunt og hvitt garn den dagen vi er underveis til Gyumri, Armenias nest største by. Tim Straight har med seg garnet til en gruppe kvinner som har tatt på seg å produsere varme skjerf, 428 stykker i alt hvis hans regnestykke viser seg å holde stikk.
Den russiske flyktningen hjelper andre flyktninger
Homeland er en av mange organisasjoner som nå er i full sving med hjelpearbeidet. Flyktningene trenger hjelp på mange ulike måter. De 100.000 er spredt rundt i hele Armenia. Noen bor midlertidig hos slekt og venner, i stappfulle leiligheter og i verste fall på gata. Behovet for hjelp oppfattes som nærmest uendelig.
— Det er dette vi har fullt fokus på nå. Det er for tidlig å snakke om integrasjon, omskolering eller jobbskaping. Nå er det bare mat, seng, madrass og sikkerhet som gjelder, sier Tim Straight.
I Gyumri møter vi også russiske Olga Elsakova. Hun var kritisk til Putins krigføring i Ukraina og protesterte åpenlyst, noe som førte til flere advarsler fra politiet. Situasjonen ble så utrygg at Olga Elsakova valgte å flykte med familien til Armenia i mars 2022. Her kom hun etterhvert i kontakt med Tim Straight og Homeland. Nå er den russiske flyktningen sentral i Homelands arbeid for karabakh-armenerne. Hun står bak designet av juletreet som skal produseres av kvinner fra Nagorno-Karabakh, og selges til dem som ønsker å gi sin støtte.
Olga Elsakova flyktet selv fra Russland til Armenia etter krigsutbruddet i fjor vinter. Nå er hu med i Homelands arbeid for flyktningene fra Nagorno-Karabakh.
Bare Anna kommer for å hekle juletrær
— Jeg har allerede bestillinger på nærmere ett tusen juletrær, forteller Tim Straight da vi møter ham i organisasjonens kontor i Jerevan noen dager etter turen til Gyumri.
I dette tilfellet ser det ikke ut som at utfordringen er markedet, men heller å klare å finne kvinner som kan produsere juletreet. Olga Elsakova har kommet fra Gyumri for å lære opp en gruppe kvinner fra Nagorno-Karabakh som har meldt seg for Tim Straight. Seks kvinner har sagt at de kommer. Han har et håp om at enda flere vil melde seg.
Det viser seg at det bare er Anna som kommer. Det er bare dager siden hun kom til Jerevan, fra Stepanakert, hovedstaden i den selverklærte republikken Nagorno-Karabakh. Her arbeidet Anna i helseadministrasjonen i byen. Hun er en ressurssterk kvinne som har mange bekjente. Som så mange andre er hun preget av krigen og det hennes folk har vært gjennom den siste tiden. Hun blir her bare en times tid, etter at hun med hjelp av russiske Olga har lært seg oppskriften på juletreet.
Tim Straight la ikke skjul på sin skuffelse at det var bare en av kvinnene fra Nagorno-Karabakh som møtte opp. Men den norske konsulen er ikke den som gir seg på grunn av litt motstand.
«Veldig mye sjokk og veldig mye smerte»
— Du har fått en vanskelig oppstart. Er du skuffet over at bare en av seks påmeldte kvinner dukket opp? Spørsmålet stiller vi til Tim Straight etter at Anna har dratt fra kontoret.
— Jeg hadde håpet at kanskje 20 av de over 20.000 flyktningene som er i Jerevan hadde vært interessert. Det hadde jeg sett på som et godt resultat. Så kom det en. Det er skuffende på en måte, men helt forståelig. Husk at her snakker vi om mennesker som nettopp har mistet hus, hjem, jobb og land. De har mistet identiteten sin i denne krisen, sier han og understreker at vanskelighetene som flyktningene står oppe i ikke går over på en uke.
— Det er veldig mye sjokk og veldig mye smerte. Vi merket det på Anna, at hun hadde problemer med å snakke om situasjonen. Da jeg spurte henne om hun hadde lyst til å bli intervjuet, begynte hun å gråte. Nei, dette er for ferskt, det er for smertefullt, sier Tim Straight.
Tim Straigth har arbeidet med bistandsarbeid i 40 år. Det har vært ulike opplevelser. Da hjelper det å ha godt humør og ikke ta seg selv for alvorlig.
«Det finnes ikke i ryggraden min å gi opp»
Reaksjonen overrasker ham ikke. Dette reaksjonsmønsteret har han sett før, da han jobbet under krigen i Bosnia på 90-tallet. Det er ikke gjort over natten å engasjere de som bærer på så sterke opplevelser. Den norske konsulen har fortsatt troen på at Anna er den som blir et bindeledd mot kvinnene fra Nagorno-Karabakh, og at han får satt dem i lønnet arbeid i et miljø hvor de kan treffes og snakke sammen.
— For meg er det viktigste at de får være sammen i et positivt miljø, blant andre som er i samme situasjon. Her kan de drikke kaffe, snakke ut for å bearbeide det som har skjedd og for å komme seg videre. Det psykososiale aspektet i det vi gjør opplever jeg like viktig som pengene de mottar, sier Tim Straight.
Jerevan er hjemstedet for Tim Straight nå. Det er her han har bodd lengst i sitt 66 år lange liv. Her vil han fortsatt bo og drive sitt arbeid for å hjelpe kvinner og barn til en bedre hverdag.
Det er tøft etter de siste hendelsene i Nagorno-Karabakh. Han legger ikke skjul på det. Situasjonen tar på. Selv har han vanskelig for å sove om natten. Det er så mange tanker å rydde opp i, så mange menneskeskjebner han møter og så store utfordringer som må løses. Men å gi opp dette livet er ikke noe alternativ.
— Det finnes ikke i ryggraden min å gi opp, sier Tim Straight.
Han lyktes til slutt. Uken etter skuffelsen var det seks kvinner fra Nagorno-Karabakh som dukket opp hos Homeland i Jerevan. Nå håper Tim Straight på stor interesse for juletrærne som kvinnene skal produsere.
Etterord: Neste uke kom det seks kvinner
En uke etterpå møter vi igjen Tim Straight i Homelands lokaler. Rekrutteringsarbeidet den siste uka har virket. En smilende Anna kommer inn i rommet sammen med fem andre kvinner fra Nagorno-Karabakh, flyktninger som nå bor i Jerevan. Vi er med når Tim går gjennom alt det praktiske knyttet til produksjonen av juletrærne, hvordan arbeidet kan organiseres, hvilken betaling kvinnene kan forvente å få og hvilke forventninger han har til dem.
— Dere kan møtes jevnlig i disse lokalene, men håndarbeidet gjør dere når det passer dere og dere bestemmer selv omfanget av arbeidet. Nå handler det om juletrærne. I framtida kan det handle om andre produkter. Vi har 23 ulike grupper med kvinner rundt omkring i landet som gjør det samme. Noen av dem jobber mindre, noen jobber mer. For noen er dette deres hovedinntekt, forteller Tim Straigth til kvinnene.
I dag er stemningen rundt bordet avslappende. Kvinnene stiller og får svar på ulike spørsmål av praktisk art. Gruppen er i gang. Den norske konsulen kan puste lettet ut. Han var langt fra sikker på at han ville lykkes så raskt med å aktivere flyktningkvinnene fra Nagorno-Karabakh.
— Dette var en veldig god start, nå tror jeg at dette skal blomstre, sier Tim Straight.
REISER OG OPPLEVELSER 
Legg igjen en kommentar