Jeg tror Peyman kan trylle. Han i alle fall trylle fram store opplevelser for oss nordboere i Iran. Etter å ha kokt en time i ett av byens bad (hammam), trengte vi middag. Peyman bestilte tradisjonell dizi. En gryterett bestående av tomat, potet, løk, lammekjøtt ++. Dette står og godgjør seg på svak varme i timesvis. Tilføres væske etterhvert som den damper vekk. Den kommer på bordet nærmest som en suppe.
Peyman delte retten i to. Det meste av suppen i tallerkenen. Så river eller bryter vi opp brød og blander det i suppen. Den retten kalles «tillit». Nydelig.
Potet, kjøtt og det andre i dizien blandes så sammen til en slags stappe. «Da mor laget dette til oss kranglet vi barna om hvem som fikk slikke av denne som vi brukte til å stappe», fortalte Peyman.
Så rart med det. Når maten du spiser plutselig begynner å fortelle,
så smaker den så mye bedre. I går kveld ble hverdagsmaten et festmåltid. Takket være Peyman!
Dizi er iransk hverdagsmat. Du finner den overalt, en slags iransk fastfood.
På farsi heter suppen «tillit» når du blander brød i den. I forgrunnen redskapet som brukes for å lage gosjtkob (stappen).
REISER OG OPPLEVELSER 
Legg igjen en kommentar