Våre møter med folk i Iran

SKREVET AV

Roger Rein
Møte
Interessant møte og gode diskusjoner i Teheran-natten hjemme hos disse tre svært så oppegående studenter. Vi var innom svært mye, både norske og iranske forhold, om fortid, nåtid og framtid. Takker så mye for den gode samtalen! (5. april 2015)
Begge to var glade og fornøyde etter å ha blitt enige om et persisk teppe i det armenske kvartalet i Esfahan. Det var ikke teppet som vi holder mellom oss (det hadde nok blitt atskillig dyrere), dette ble bare plukket fram for anledningen
Begge to var glade og fornøyde etter å ha blitt enige om et persisk teppe i det armenske kvartalet i Esfahan. Det var ikke teppet som vi holder mellom oss (det hadde nok blitt atskillig dyrere), dette ble bare plukket fram for anledningen
I dag tidlig møtte jeg Benice Martine fra Chamonix. Han har syklet Iran rundt på denne sykkelen. Nå nærmer turen seg slutten. Han har to etapper igjen. - Det er vel mange som kikker på deg og spør om ting, spurte jeg. - Nei, ikke så mye her i landet, svarte Benice. - Det var flere spørsmål i India! Vi vinket farvel til en ordentlig globetrotter på en spesiell farkost. Lykke til i den iranske trafikken! (22. mars 2015)I dag tidlig møtte jeg Benice Martine fra Chamonix. Han har syklet Iran rundt på denne sykkelen. Nå nærmer turen seg slutten. Han har to etapper igjen.
– Det er vel mange som kikker på deg og spør om ting, spurte jeg.
– Nei, ikke så mye her i landet, svarte Benice. – Det var flere spørsmål i India!
Vi vinket farvel til en ordentlig globetrotter på en spesiell farkost. Lykke til i den iranske trafikken!
(22. mars 2015)
Mir Khalil, som er direktør på Park Hotel i Tabriz snakker svensk. Det har sin naturlige forklaring. For 29 år siden, ettern å ha studert i Istanbul, dro han til Helsingfors. Her ble han i 27 år, og drev sin egen restaurant. For to år siden tok han over hotellet i Tabriz etter sin far. Hotellet kan anbefales for den som eventuelt er på disse trakter. Rene rom, hjelpsom betjening som snakker godt engelsk og en grei pris (800 kr for et dobbeltrom i tre netter). Eneste klagen som jeg har notert kom fra Peyman som synes romkameraten snorket for mye. Det kan ikke jeg forstå!Mir Khalil, som er direktør på Park Hotel i Tabriz snakker svensk. Det har sin naturlige forklaring. For 29 år siden, ettern å ha studert i Istanbul, dro han til Helsingfors. Her ble han i 27 år, og drev sin egen restaurant. For to år siden tok han over hotellet i Tabriz etter sin far. Hotellet kan anbefales for den som eventuelt er på disse trakter. Rene rom, hjelpsom betjening som snakker godt engelsk og en grei pris (800 kr for et dobbeltrom i tre netter). Eneste klagen som jeg har notert kom fra Peyman som synes romkameraten snorket for mye. Det kan ikke jeg forstå!  (22. mars 2015)
Vi møtte vinteren over fjellet til Det kaspiske hav. Her er bussen vi kjørte fra Tabriz via Det kaspiske hav og til Teheran. Våre to sjåfører foran bussen.Vi møtte vinteren over fjellet til Det kaspiske hav. Her er bussen vi kjørte fra Tabriz via Det kaspiske hav og til Teheran. Våre to sjåfører foran bussen.
I Teheran bor vi privat - hos Peymans søskenbarn og hennes familie, i deres sommerhus noen mil vest for Tehersn. Vi har fått en helt utrolig mottakelse her. Peymans søskenbarn Mana og hennes barnebarn Melody. (25. mars 2015)I Teheran bor vi privat – hos Peymans søskenbarn og hennes familie, i deres sommerhus noen mil vest for Tehersn. Vi har fått en helt utrolig mottakelse her. På bildet ser vi Peymans søskenbarn Mana og hennes barnebarn Melody. (25. mars 2015)
Hos våre venner i huset ved Karaj, noen mil vest for Teheran. Her har vi bodd i to netter hos søskenbarnet til Peyman. Her er de fleste samlet. Fra venstre Gruppebilde fra huset i (fra venstre) Peyman, Minoo, Mana, Dag, Asbjørn, Melody, Jan Erik, Behzad og Mona. Foran sitter Vili.Hos våre venner i huset ved Karaj, noen mil vest for Teheran. Her har vi bodd i to netter hos søskenbarnet til Peyman. Her er de fleste samlet. Fra venstre Gruppebilde fra huset i (fra venstre) Peyman, Minoo, Mana, Dag, Asbjørn, Melody, Jan Erik, Behzad og Mona. Foran sitter Vili.
I parken i Shiraz måtte vi jo prøve oss da vi fikk sjansen til et slag sjakk. Vili klarte seg utmerket og spilte remis . (27. mars 2015)I parken i Shiraz måtte vi jo prøve oss da vi fikk sjansen til et slag sjakk. Vili klarte seg utmerket og spilte remis . (27. mars 2015)
Mens jeg tapte med glans for den dyktige iranerne.
Mens jeg tapte med glans for den dyktige iranerne.
Dette opplever du ikke mange steder. Vi gikk en tur i parken her i Shiraz. Rundt oss sitter det masse folk som har tatt fredagens picnic ute i det fri. Vi inviteres til å sette oss ned på teppet, blir påspandert te og får en hyggelig prat med alle sammen. Kvinnen til høyre på bildet, for eksempel, har sju barn, de fire guttene er alle i utlandet. I England, Canada, Sverige og Norge. Vi satt der en tre kvarters tid. Da inviterte de oss også på lunsj (dizi), men da valgte vi høflig å takke nei. Men et gruppebilde ble det. (27. mars 2015)Dette opplever du ikke mange steder. Vi gikk en tur i parken her i Shiraz. Rundt oss sitter det masse folk som har tatt fredagens picnic ute i det fri. Vi inviteres til å sette oss ned på teppet, blir påspandert te og får en hyggelig prat med alle sammen. Kvinnen til høyre på bildet, for eksempel, har sju barn, de fire guttene er alle i utlandet. I England, Canada, Sverige og Norge. Vi satt der en tre kvarters tid. Da inviterte de oss også på lunsj (dizi), men da valgte vi høflig å takke nei. Men et gruppebilde ble det. (27. mars 2015)
Besøk i det armenske kvarteret Jolfa i Esfahan på skjærtorsdag. Armenerne har bodd i denne bydelen i mer enn 400 år. De har beholdt sitt språk, sine kirker og sin kultur. Men det er bare 6000 igjen i Jolfa i dag. Armenske Hermund i midten av bildet. (2. april)Besøk i det armenske kvarteret Jolfa i Esfahan på skjærtorsdag. Armenerne har bodd i denne bydelen i mer enn 400 år. De har beholdt sitt språk, sine kirker og sin kultur. Men det er bare 6000 igjen i Jolfa i dag. Armenske Hermund i midten av bildet. (2. april 2015)
«Exchange?» Jeg spør ham i gangfeltet. Vi står og venter på grønt lys. Han peker og gestikulerer. Takk, sier jeg, klar for å gå. Da tar han tak i meg. Peker bak på motorsykkelen. Så suser vi avgårde i den kaotiske Teheran-trafikken. Jeg fikk vekslet mine dollar, fikk sagt «merci» og tatt et bilde. Takk for turen! (5. april)
Blide og hjelpsomme jenter i resepsjonen i vårt hotell i Esfahan.Blide og hjelpsomme jenter i resepsjonen i vårt hotell i Esfahan.
Har funnet mitt stamsted i Teheran. Kafeen på Kunstnernes Hus, hvor jeg oppholder meg for tredje dagen på rad. En vegetarrestaurant, så det går på veggie-kebab (den er veldig god) og alkoholfritt tysk øl (kan egentlig styre meg). Her er kunstutstilling og butikk med litteratur, musikk og tradisjonell brukskunst. I butikken diskuterte jeg skandinavisk jazz med en av de ansatte. Jan Garbarek, Ketil Bjørnstad, Jan Johannson, han kjente dem alle. Skrøt også av Mari Boine og Anja Garbarek. Vi er ikke helt blant fremmede i dette landet! Har funnet mitt stamsted i Teheran. Kafeen på Kunstnernes Hus, hvor jeg oppholder meg for tredje dagen på rad. En vegetarrestaurant, så det går på veggie-kebab (den er veldig god) og alkoholfritt tysk øl (kan egentlig styre meg). Her er kunstutstilling og butikk med litteratur, musikk og tradisjonell brukskunst. I butikken diskuterte jeg skandinavisk jazz med en av de ansatte. Jan Garbarek, Ketil Bjørnstad, Jan Johannson, han kjente dem alle. Skrøt også av Mari Boine og Anja Garbarek. Vi er ikke helt blant fremmede i dette landet!

Legg igjen en kommentar